FØRST UTE: Den russiske forfatteren Viktor Jarofejev (64) var først ute i bølgen av russiske forfattere på norsk, med den sagnomsuste fortellingen «Gravøl over sovjetlitteraturen». Dagbladet møtte ham da han besøkte Norge i 2010. Foto: Elisabeth Sperre Alnes / Dagbladet
FØRST UTE: Den russiske forfatteren Viktor Jarofejev (64) var først ute i bølgen av russiske forfattere på norsk, med den sagnomsuste fortellingen «Gravøl over sovjetlitteraturen». Dagbladet møtte ham da han besøkte Norge i 2010. Foto: Elisabeth Sperre Alnes / DagbladetVis mer

Nå blir det Russland hele uka

Litteraturhuset feirer russisk litteratur med fullt av gjester

Begrepet «russisk litteratur» har en viss tyngde i seg. Man forventer verken tynne, små romaner eller billig underholdningslitteratur når man går løs på «de store russerne». De fleste bokinteresserte har et forhold til klassikerne. Mange av dem står i bokhylla og maner fram dårlig samvittighet. Dette skulle jeg ha lest.

Etter 1800-tallets mastodonter, med Dostojevskij og Tolstoj i spissen, fulgte en mørk periode. I hvert fall mørklagt, for det viste seg at det ble skrevet geniale verker bak ryggen til Josef Stalin og andre sensurglade despoter. De piplet fram etter hvert, bøker som ukraineren Mikael Bulgakovs «Mesteren og Margerita», Boris Pasternaks «Doktor Zhivago», verker av fengslede forfattere som Alexander Solsjenitsyn, Josef Brodskij og mange andre.

Som det blir uttrykt i programmet til «Russlandsdager» på Litteraturhuset i Oslo, som blir arrangert denne uka: «Russland speiler seg i litteraturen. Den russiske virkeligheten kan være minst like fantastisk og absurd som en hvilken som helst oppdiktet historie.» Vi er framme ved neste fase i den russiske litteraturen, den som er skrevet og utgitt i friheten som oppsto etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning for over 20 år siden.

En ny generasjon forfattere er dukket opp. Noen av dem skriver like lange romaner som sine forgjengere, andre begrenser seg til korte fortellinger eller noveller. Uansett: Til norske leseres store fordel kommer de ut på norsk.

I løpet av et par år er 15 nye, russiske, skjønnlitterære verker kommet ut i Norge. Det lyder som et eventyr. Først og fremst er Cappelen Damm å takke for dette. Den såkalte Petrusjka-serien fyller snart en halv bokhylle. Hele ti bøker er utgitt i løpet av to år, i tur og orden Viktor Jarofejevs «Gravøl over sovjetlitteraturen & Livet med en idiot», Ludmilla Petrusjevskajas «Tiden er natt», Vladimir Makanins «Underground - eller en helt av vår tid», Jevgenij Grisjkovets «Skjorta», Natalja Klutsjarjovas «Russland rundt på tredje klasse», Aleksej Slapovskijs «De er overalt», Dina Rubinas «På solsiden av gaten», Zakhar Prilepins «Støvler fulle av varm vodka», Eduard Kotsjergins «Med Stalin som gudfar» og Ljudmila Petrusjevskajas «Det var en gang en kvinne som forsøkte å drepe naboens barn; skremmende eventyr». Det skal også sies at disse bøkene har en nydelig, enhetlig omslagsdesign, som gir prosjektet et enda større preg av å være gjennomtenkt. I tillegg har Oktober utgitt to bøker av Mikail Sjiskin og Flamme forlag to av Vladimir Sorokin. Og endelig har Communikato forlag utgitt Musa Mutaevs roman «Æresmedaljen».

Programmet denne uka er spekket. Det spenner fra blogging i det nye Russland til foredrag om filosofi, folkelynne, språk og mye annet, blant annet ved Peter Normann Waage som nylig har utgitt den innsiktsfulle boka «Russland er sitt eget sted». En hel rekke av de ovenfor nevnte forfatterne kommer til Oslo.

Utvalget forteller at variasjonen i dagens russiske litteratur er meget stor, både i sjanger, språk, tema og fortellerform. Vi må kunne snakke om en blomstring, i et land som har en av verdenslitteraturens rikeste tradisjoner. En tradisjon de nye dikterne både bygger på og befrir seg fra.