ENDRINGER: Ludvigsen-utvalget, som skal behandles i Stortinget til høsten, skisserer omfattende endringer i norsk skole. Foto: Maskot / NTB Scanpix
<div><br></div>
ENDRINGER: Ludvigsen-utvalget, som skal behandles i Stortinget til høsten, skisserer omfattende endringer i norsk skole. Foto: Maskot / NTB Scanpix

Vis mer

Nå bygges framtidas skole

Reformer i skolen kan ikke omsettes gjennom direktiver, det må noe mer til.

Meninger

Stortinget skal til høsten behandle en melding som vil legge grunnlaget for framtidas skole, en skole som skal utdanne og danne framtidas elever. Et klart råd til politikerne er å ha lærerne med på laget og et tidsperspektiv som går lenger enn til neste valg.

Utredningen fra Ludvigsen-utvalget om framtidas skole, som ble lagt fram for snart et år siden, traff en nerve i lærerprofesjonen. Den skisserer omfattende endringer i norsk skole, basert på et stort tilfang av forskning, men også på innspill fra profesjonen - kanskje den mest grundige utredningen vi har sett om skoleutvikling på mange tiår.

LEDER I UTDANNINGSFORBUNDET: Steffen Handal.
LEDER I UTDANNINGSFORBUNDET: Steffen Handal. Vis mer

Først og fremst beskriver den et bredt kompetansebegrep. Elevene i framtidas skole må utvikle breie kompetanser, sier utvalget. Det gjelder både faglige og fagovergripende kompetanser, som å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Kompetansebegrepet må derfor inneholde både kognitive, praktiske og sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.

Dersom utvalgets tanker skulle bli realisert, ville det være et brudd med en årelang utvikling i norsk skole, der et stadig smalere utvalg av fag og kompetanser og et kortsiktig nytteperspektiv har blitt dominerende. Kunnskapsløftet med sterk vekt på ferdigheter og redskaper forsterket denne utviklingen. Derfor vakte det interesse når Ludvigsen-utvalget foreslår å utvide kompetansebegrepet og knytte det nærmere til det breie samfunnsmandatet som er uttrykt i formålet for skolen. Dette ga gjenklang i lærerkorpset.

Ludvigsen skisserer også en ny måte å reformere skolen på; en saktegående reform der en går skrittvis fram og der profesjonen er sterkt involvert. Bare slik vil en få til nødvendige endringer, endringer som er forankret og har legitimitet hos dem som skal utføre.

Dette bryter med nyere norsk reformhistorie. Reformer i skolen har tradisjonelt vært politikerinitiert og i stor grad politikerstyrt - ovenfra og ned, gjennom rundskriv og policydokument. Skolens folk har i liten grad vært involvert i utforming og gjennomføring. Erfaringene er entydige: reformer i skolen kan ikke omsettes gjennom direktiver, det må noe mer til - det er det Ludvigsen skisserer.

Byggverket til Ludvigsen-utvalget henger sammen - det er en helhet det ikke uten videre kan plukkes ifra, ut fra hva som passer inn i et partiprogram. Heller ikke tidsperspektivet som ligger i et saktegående utviklingsarbeid passer helt inn i en politisk logikk, der neste valgkamp er målet.

Derfor var det knyttet spenning til hva som ville bli igjen av utredningen når politikken tar over. Svaret finner vi ved å gå inn i stortingsmeldingen som ble lagt fram 15. april, og som er en direkte oppfølging av Ludvigsen-utredningen. Den har fått navnet Fag-Fordypning-Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Vi finner overraskende mye igjen fra Ludvigsen i denne meldingen. Men det er også interessante forskjeller mellom meldingen og rapporten fra Ludvigsen-utvalget.

Meldingen inneholder de samme tverrgående kompetansene som Ludvigsen-utvalget kaller fagovergripende kompetanser, og som er grunnlaget for det breie kompetansebegrepet. Men de er organisert på en annen måte. I meldingen er de plassert i en ny generell del av læreplanen og ikke i læreplanene for fag, slik det er gjort i utvalgsrapporten. Bare i den grad de har direkte relevans for fagene foreslås de å gå inn i læreplanene for fag.

Spørsmålet er om denne forskjellen er viktig. Dette er en måte å kople sammen delene i læreplanverket på - generell del og læreplanene for fag, sier meldingen. Det har vi ikke greid tidligere, fordi de ulike delene av læreplanverket har uttrykt forskjellige læringssyn. Nå skal det breie synet på kunnskap legges til grunn for hele læreplanverket. Dermed blir det lettere å kople sammen. I så fall vil det etterkomme et ønske lærerprofesjonen har hatt lenge - at generell del av læreplanen og læreplanene for fag i større grad skal virke sammen og gi oss et helhetlig læreplanverk.

En mer pessimistisk tolkning kan være at de fagovergripende kompetansene - som er viktige element i det breie kompetansebegrepet - blir «parkert» i en generell del av læreplanen som har liten eller ingen betydning for det daglige arbeidet i skolen. I så fall står vi igjen med læreplaner for fag som ikke tar opp i seg det breie synet på kompetanse.

Det er ikke grunnlag for å si at kompetansebegrepet - synet på kunnskap - er smalere i meldingen enn i utredningen fra utvalget. Slik sett bør det ligge til rette for at skolens arbeid vil bygge på et breiere fundament enn det har gjort de siste tiårene. Meldingen representerer derfor det samme bruddet med en mer og mer instrumentell skoleutvikling som det Ludvigsen-utredningen representerer.

Men vi finner også elementer i meldingen som drar i en annen retning. Det handler om at noen fag blir gitt en forrang, først og fremst ut fra en nyttetenkning, nemlig matematikk, norsk og engelsk. Meldingen legger opp til avsluttende eksamener i alle tre fagene etter 10. klasse, mot i ett fag nå. Kombinert med et annet forslag i meldingen om at inntil ti prosent av timene i et fag kan flyttes til et annet fag, mot fem prosent nå, kan dette føre til en konsentrasjon om disse tre nyttefagene på bekostning av andre fag. Dette er med på å gjøre meldingen tvetydig. På den ene siden utvider en kunnskapssyn og kompetansebegrep, på den andre siden snevrer en inn.

Dybdelæring er et bærende prinsipp hos Ludvigsen. Det er en læreprosess som legger vekt på begrepsforståelse og refleksjon, og som går dypt i lærestoffet. Kunnskapsløftets læreplaner med mange mål uten særlig sammenheng, legger opp til det motsatte - overflatelæring. I meldingen blir prinsippet om dybdelæring lagt til grunn både i fagfornyelsen og i utviklingen av nye læreplaner. Dette vil være en omfattende prosess som krever tid.

Hvordan skal så dette gjennomføres? Stikk i strid med en politisk logikk der tidsperspektivet er neste valg, får vi skissert en gjennomføringsplan som i det meste likner på Ludvigsens forslag om en saktegående reform, og med den samme sterke involveringen av skolens folk. Dette er langt på vei en seier for profesjonen. En så sterk involvering gjør det også mulig å påvirke retningen der meldingen er tvetydig. Muligheten er der - den må profesjonen gripe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook