Stortinget skal til høsten behandle en melding som vil legge grunnlaget for framtidas skole, en skole som skal utdanne og danne framtidas elever. Et klart råd til politikerne er å ha lærerne med på laget og et tidsperspektiv som går lenger enn til neste valg.

Utredningen fra Ludvigsen-utvalget om framtidas skole, som ble lagt fram for snart et år siden, traff en nerve i lærerprofesjonen. Den skisserer omfattende endringer i norsk skole, basert på et stort tilfang av forskning, men også på innspill fra profesjonen - kanskje den mest grundige utredningen vi har sett om skoleutvikling på mange tiår.

Først og fremst beskriver den et bredt kompetansebegrep. Elevene i framtidas skole må utvikle breie kompetanser, sier utvalget. Det gjelder både faglige og fagovergripende kompetanser, som å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Kompetansebegrepet må derfor inneholde både kognitive, praktiske og sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.

Dersom utvalgets tanker skulle bli realisert, ville det være et brudd med en årelang utvikling i norsk skole, der et stadig smalere utvalg av fag og kompetanser og et kortsiktig nytteperspektiv har blitt dominerende. Kunnskapsløftet med sterk vekt på ferdigheter og redskaper forsterket denne utviklingen. Derfor vakte det interesse når Ludvigsen-utvalget foreslår å utvide kompetansebegrepet og knytte det nærmere til det breie samfunnsmandatet som er uttrykt i formålet for skolen. Dette ga gjenklang i lærerkorpset.