Nå eller aldri for Madagaskar

Madagaskar er et av verdens rikeste land når det gjelder naturmangfold, og et av verdens fattigste når det gjelder velferd. Norge kan bidra til å redde naturmangfoldet på Madagaskar, og hjelpe folk ut av fattigdommen. Det kan vi gjøre gjennom miljørettet utviklingsarbeid, skriver kronikkforfatterne.

ENERGI- OG MILJØKOMITEEN besøkte i mars Madagaskar. Allerede ved første øyekast er Madagaskar et vakkert land. Jorda er rød, rismarkene er grønne, og landsbyene ligger vakkert i landskapet. Det finnes fremdeles store skoger med stedegne trær, plante- og dyrearter. Madagaskar er et av verdens rikeste land når det gjelder naturmangfold, og et av verdens fattigste når det gjelder velferd. Bare 15 prosent av Madagaskars befolkning bor i tilknytning til en bilvei, og de ca 15 millioner gasserne har et årlig strømforbruk på 0,7 TWh, noe som tilsvarer litt mer enn årsproduksjonen i Altakraftverket. Ifølge FNs utviklingsindeks er Madagaskar et av de fattigste landene i verden, på tross av at ingen sulter og alle har mat. Reisen ble et sammenhengende bevis på sammenhengen mellom miljøødeleggelser og fattigdom. FN ga i fjor ut rapporten «The Millenium Ecosystem Assessment Report», som nettopp understreker dette og vektlegger hvor avhengig vi er av de tjenestene som økosystemene produserer for oss.

IKKE NOE land, og ingen annen øy i verden er rikere eller mer særegen når det gjelder biologisk mangfold. Madagaskar er ei øy med et plante- og dyreliv i særklasse. Geologisk ble Madagaskar skilt fra Afrika for 165 millioner år siden, og med India og Antarktis for over 80 millioner år siden. Det gjør at evolusjonen har skapt et plante- og dyreliv som er unikt for Madagaskar. Mest kjent i det unike dyre- og plantelivet er lemuren, et dyr som likner på noe midt i mellom ape og katt, og som lever i trærne. På Madagaskar finnes det over 40 forskjellig primater, og forskere oppdaget så sendt som i fjor en ny lemur. Oppdagelser av nye pattedyr er på verdensbasis en sjeldenhet. Det finnes mer enn 14 000 plantearter på Madagaskar. Det betyr at 3,2 prosent av verdens planter bare finnes på Madagaskar. Halvparten av verdens kameleonarter finnes bare på Madagaskar, og halvparten av fugleartene på Madagaskar er unike. I global sammenheng forvalter Madagaskar en unik del av verdens naturarv. I 1927 opprettet Madagaskar den første nasjonalparken for å verne om naturmangfoldet. I dag har Madagaskar 47 nasjonalparker, som drives av den statlige nasjonalparktjenesten (ANGAP). Nasjonalparkene drives ganske tradisjonelt, men det er satt i gang arbeid flere steder med å få lokalbefolkningen med i driften av parkene. I dag får lokalsamfunn i nærheten av parkene 50 prosent av inngangspengene turister og andre legger igjen for å besøke nasjonalparkene. Energi- og miljøkomiteen besøkte nasjonalparken Andasibe, som ikke ligger så langt fra hovedstaden Antananarivo. I løpet av noen få timer så vi fire arter lemurer, også den største av dem: indrien, som er svart og hvit og på størrelse med stor hund. Det er knyttet mange myter til indrien. Fra gammelt av trodde lokalbefolkningen rundt Andasibe at forfedrenes sjeler levde videre gjennom indrien. Den er derfor ikke blitt jaktet på.

FFLERTALLLET av befolkningen på Madagaskar er direkte avhengig av de tjenestene økosystemene leverer. Ødelegges skogen og økosystemene, forsvinner også livsgrunnlaget for folk flest. Dette er spørsmål myndighetene på Madagaskar er oppmerksomme på, og derfor er miljøvern og bærekraftig bruk av naturressursene helt sentrale deler av utviklingsstrategien. Madagaskar er i dag midt inne i et arbeid med å utvide de vernede områdene dramatisk. President Marc Ravalomanana erklærte i 2003 at Madagaskar skal utvide andelen vernet land fra tre til ti prosent av samlet areal. Dette arbeidet er i full gang, i samarbeid med frivillige organisasjoner og lokalbefolkning. Professor Steve Goodmann var med energi- og miljøkomiteen som guide til Andasibe. Han har jobbet 20 år med registrering av arter på Madagaskar, og er en av de ledende ekspertene på Madagaskars biologiske mangfold. Han arbeider for Verdens Naturfond og bistår myndighetene i å registrere de viktigste og mest verdifulle områdene.

ARTSMANGFOLDET på Madagaskar er truet. En landbruksdrift som innebærer at skog blir svidd ned og dyrket fører til avskoging, samtidig som metoden gjør arealet uegnet til landbruk etter få år. Nesten 90 prosent av den opprinnelige skogen på Madagaskar er borte. Madagaskar taper hvert år store mengder landbruksjord gjennom erosjon. Det er en stor utfordring å finne mer bærekraftige måter å drive jorda på. Mineralutvinning og introduksjon av fremmede arter er også en stor trussel mot naturmangfoldet på øya. Naturen på Madagaskar er også truet av klimaendringer. Mange steder på øya er preget av særegne mikroklima som har skapt sitt spesielle naturmiljø. Klimaendringer kan true dette unike miljøet.

MADAGASKAR BLE norsk hovedsamarbeidsland for bistand i 2004. Foreløpig driver ikke Norge med noen form for miljørettet bistand på Madagaskar. Bistanden har så langt handlet om undervisning og kompetanseoppbygging. For få år siden ble Madagaskar klar over at de sannsynligvis har olje, og flere selskaper vil ta del i utviklingen av ressursene. Dessverre har myndighetene gitt bort rettighetene til nesten halve kontinentalsokkelen til de samarbeidende oljeselskapene Exxon og Norsk Hydro. Norge gir nå bistand til Madagaskar gjennom prosjektet PETRAD. Prosjektet har til hensikt å skolere myndighetene i mottakerland til å møte internasjonale oljeselskaper i forhandlinger, for å sikre at mest mulig av verdiene kommer hele samfunnet til gode. De eventuelle oljeforekomstene kan gi inntekter til Madagaskar i framtiden, men representerer også nye potensielle miljøproblemer. Deler av kysten langs Madagaskar er sårbar for oljeforurensning. Det gjelder ikke minst de 350 000 kvadratkilometer med mangroveskog som er verdifulle oppvekstområder for mange fiskeslag.

MILJØVERNMINISTEREN på Madagaskar, Charles Sylvain Rabotoarison, uttrykte overfor takknemlighet for den norske bistanden gjennom PETRAD, men etterlyste samtidig norsk engasjement for å verne naturmiljøet fra den økte trusselen fra blant annet oljevirksomheten. Stortinget vedtok vinteren 2005 enstemmig at det skal lages en egen handlingsplan for miljøvern i bistandsarbeidet. Planen skal sørge for en kraftig økning og forbedring av miljøbistanden. Stortinget pekte nettopp på at en bedret forvaltning av miljø og biologisk mangfold vil begrense naturkatastrofer og miljøskader som rammer de fattigste og svakeste gruppene hardest. Økt norsk miljøbistand må komme land som Madagaskar til gode. Den siste kvelden energi- og miljøkomiteen var på Madagaskar holdt professor Steve Goodmann et engasjert og gripende foredrag om det biologiske mangfoldet og mulighetene Madagaskar har for å ta vare mangfoldet og hjelpe folk ut av fattigdommen. Det haster for Madagaskars unike naturrikdommer, og vi så med egne øyne at Goodmanns siste ord til oss var alvor: «Det er nå eller aldri for Madagaskars biologiske mangfold!»