JAPANSK SHUNGA: "To elskere", blokktrykk, ca.1750. Fra en privat samling. Foto: NTB Scanpix.
JAPANSK SHUNGA: "To elskere", blokktrykk, ca.1750. Fra en privat samling. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Nå elsker japanerne sin gamle erotiske kunst

Kan porno være komisk? Kalkulert vittig?

Kommentar

Blant eksperter heter det at erotica - altså erotisk kunst - lett kan skilles fra tradisjonell pornografi ved å måle graden av humor i framstillingen. Hvis betrakteren har behov for å le, forsvinner den seksuelle opphisselsen. Det inntrer en avstand mellom bilde og seer som gjør bildet ubrukelig som inspirasjon til lidderligheter.

Diskusjonen om grenseoppgangen mellom kunst og porno oppstår med jevne mellomrom, særlig når «kjønnsorganer i bevegelse» utstilles i anerkjente museer eller gallerier. Munch+Melgaard-utstillingen på Munch-museet i vår og Sükran Morals nye utstilling «My Pain My Rebellion» hos Kode i Bergen har løftet fram problemstillingen. Bergensutstillingen har for sikkerhets skyld fått en anbefalt aldersgrense på 15 år. En japansk utstilling ved British Museum i London i 2013 opererte med en aldersgrense på 16 år. Temaet var shunga.

Shunga er en japansk spesialitet - i likhet med, men svært forskjellig fra - manga. Shunga kalles også «vårkunst» eller «putekunst», og som man vil forstå har det å gjøre med noe våryrt som foregår mellom putene. Det er en egen sjanger som dateres tilbake til Edo-perioden (1603- 1868) i japansk historie. Det dreier seg om grafiske blad eller blokktrykk, svært ettertraktet blant samlere og stort sett bare tilgjengelig i avlåste skuffer eller bakværelser hos kunsthandlere.

Motivene er utagerende erotiske, gjerne med kjønnsorganer i overdrevne dimensjoner og utstuderte positurer. Dandert mellom delikate silkeputer og åpne kimonoer demonstreres seksuelle feinsmäckerier på pedagogisk vis. Opprinnelig skal bildene ha hatt funksjon som lærestykker for nygifte par. En sjarmerende tilleggsdimensjon er humoren; bildene kunne også nytes som grove vitser. Titler på berømte shunga-bilder kan være nokså direkte: «Putebok for ungdom: Alt du trenger å vite om hvordan juvelstanga går inn og ut». Et trykk med tittelen «Drømmen til fiskerens kone» viser med all tydelighet hvordan en kvinne blir tilfredsstilt av en blekksprut.

Men denne kunsten er kontroversiell i Japan. Den ble tilsynelatende forvist til glemmeboka i forrige århundre da Japan tok et oppgjør med sin føydale fortid. I dagens overhygieniske og tilknappede kultur har den ingen plass. Derfor har det vakt oppsikt at en shunga-utstilling i utkanten av Tokyo er blitt en dundrende suksess. 133 erotiske blokktrykk er utstilt på det lille Eisei Bunko-museet, etter først å ha blitt refusert fra minst 10 andre utstillingssteder.

Hittil er utstillingen sett av titusener av japanere. Folk står etter sigende i halvtimesvis i kø for å slippe inn. Med ren samvittighet, for det er jo kunst - ikke porno!