LILLEHAMMER 2016:  I dag starter ungdoms-OL. Neste gang blir det vinterleker igjen på Lillehammer. FOTO: Paul Kleiven / NTB scanpix.
LILLEHAMMER 2016: I dag starter ungdoms-OL. Neste gang blir det vinterleker igjen på Lillehammer. FOTO: Paul Kleiven / NTB scanpix.Vis mer

Nå er det barneskirenn. Neste gang blir det OL på Lillehammer

Ungdoms-OL er testen på om Norge får søke vinterlekene igjen.

Kommentar

UNGDOMS-OL på Lillehammer var egentlig ment å lokke de beryktete Ringenes Herrer i den internasjonale komite (IOC) til å gi Norge vinterlekene i 2022. Etterpå har det ikke gått helt som forventet hverken med den norske OL-søknaden eller herrene, men når moroa starter i kveld er det kanskje håp for alle. For midt i en global eliteidrett som sliter mer enn noen gang med troverdigheten, er det forsøksvis moro dette er snakk om.

Det har gjengen bak ungdoms-OL klart å selge inn. Det har gitt en kø av mange tusen frivillige fra over 80 land, en utsolgt åpningsseremoni i kveld  og vil spre god og gratis stemning i byen i halvannen uke framover. Disse lekene har en tanke med det å samle vinteridrettens beste tenåringer som knapt kan slå feil. Her er det den felles opplevelsen som teller. Ikke resultatene i de enkelte øvelsene.

SKAL vi ta verdigrunnlaget i den historiske olympismen på alvor, er ungdomsvarianten på Lillehammer med kos og kultur, definitivt nærmere enn Putins propagandautgave fra Sotsji 2014. Pierre de Coubertain, OL-ideens far, var opprinnelig ute etter å reformere det franske skolesystemet etter nederlaget i krigen mot Tyskland 1871. Ikke ved å drive  fysisk trening på skolene for å slåss bedre, men for å bruke konkurransesport  til å forme den enkeltes moralske kvaliteter. Da passer det med en internasjonal ungdomsleir slik den holdes på Lillehammer de neste ti dagene.

Det er vel derfor de norske arrangørene denne gangen har fått gjøre hva de vil uten noen innblanding fra IOC. Før Lillehammer er det ikke levert inn skriftlige krav om gratis drinker og prat med kong Harald. Det var det vel egentlig ikke før Oslo 2022 heller, men vi trodde det så gjerne. Motstanden mot den olympiske bevegelsen i den vestlige kulturen er styrt av utbredt mistillit, og IOC-ledelsen vet ikke helt hva de skal finne på for å dempe den.

DET skal mer til enn en tungt finansiert og velment leir for tenåringer for å snu denne skepsisen også hos oss. Det siste forsøket på å få  vinterlekene til Norge igjen, stoppet på resten av landets mistro til alt som styres fra Oslo. Nå er dette nye olympiske arrangementet styrt av yngre folk i en  by der innbyggerne forlengst har skjønt at idrett kan være et ok verktøy for samfunnsutvikling. Om ikke lekene i 1994 ga økonomisk uttelling i årene etterpå, har de gitt Lillehammer selvtillit og en sterkere felles kultur. I lengden betyr det mer enn overskudd på den kommunale kontoen.

Denne muligheten ser også IOC-president Thomas Bach. Hans OL-reformer bygger nettopp på forståelsen av at det enkelte arrangørland og den enkelte arrangørby selv må få bestemme hvordan dette arrangementet skal utnyttes. Da blir Lillehammer-arrangørenes satsing på utdannelse av nye ledere til den lokale norske breddeidretten, også til å bruke internasjonalt.
Det er derfor Bach og de sentrale IOC-lederne kommer på besøk til et land som ikke akkurat har ønsket denne forsamlingen velkommen. Studieturen gir dem noe av forklaringen på hvorfor den lokale norske idrettsbevegelsen holder seg godt oppe i en tid der nettopp frivilligheten er under press:

•• Det gjelder å gi unge lederansvar så tidlig som mulig.

Slik blir disse ungdomslekene en fornyelse av den norske idrettsmodellen der et landsomfattende nett av klubber først og fremst driver med sosialt arbeid. At dette nettet også er grunnlaget for en av verdens beste toppidrettsnasjoner, gjør konkurrentene nysgjerrige på hva som skjer hos oss.

FOR den olymiske bevegelsen sliter fortsatt med begeistringen i sitt gamle kjerneområde i Europa og USA selv om både vestlige sponsorer og penger er tungt på plass. Der det en stund så ut som om IOCs økte støtte til de enkelte arrangørbyene hadde klart å snu stemningen, har det nå kommet spredt motgang igjen. Først trakk politikerne i Boston byens kandidatur til sommer-OL 2024, og så sa en folkeavstemning i Hamburg sist november et knapt nei  til å bli med på den samme konkurransen. Her er imidlertid lista over gode kandidater sterk nok med Paris som favoritt foran Los Angeles, Roma og Budapest.

Nettopp de lokale planene i Los Angeles, kommer til å teste IOCs vilje til å velge billigere løsninger. Der vil amerikanerne ikke bygge noen ny deltakerlandsby, men heller bruke hyblene på det store UCLA-universitetet. Ifølge de vedtatte olympiske reformene skal gjenbruk og miljøbevissthet være viktige for valg av nye OL-byer.

Det blir det for oss også bare det blir hjemlig klima for en ny OL-søknad. Da vil nok valget igjen bli Lillehammer som ytterligere utvikler seg som idrettsby gjennom disse ungdomslekene.

Og neste gang blir det altså mer enn et barneskirenn.

   

IKKE FULLT SÅ TETT :  Storgata i Lillehammer var pakket i 1994. Nå blir det ungt og folksomt i halvannen uke framover, men ikke fullt så folksomt som i suksessen for 22 år siden. FOTO: Paul Kleiven / NTB scanpix.
IKKE FULLT SÅ TETT : Storgata i Lillehammer var pakket i 1994. Nå blir det ungt og folksomt i halvannen uke framover, men ikke fullt så folksomt som i suksessen for 22 år siden. FOTO: Paul Kleiven / NTB scanpix. Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook