Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Ambulansefly-saken:

Nå er det helseministeren som trenger ambulanse i nord

Inn for buklanding.

Kommentar

I nord blåser det som vanlig friskt. Etter fire uker med debatt om liv og helse i spill, er det grunn til å spørre hvem som nå har mest behov for akutt hjelp. Saken er ekstra trøblete for regjeringen fordi den kommer på toppen av opprøret mot regionreformen i nord, der 87 prosent i Finnmark stemte nei til sammenslåing med Troms. De borgerlige skrur seg inn mot å gjenerobre byene i kommunevalget neste år, men har neppe lyst til å miste hele Nord-Norge i samme slengen.

Etter rapportene å dømme er håndteringen av luftambulanseambudet enda mindre populær enn regionreformen. Og dessverre for Høie kan ikke denne saken løses med et «ja» eller «nei». Luftambulansesaken er tilsynelatende uendelig komplisert. Såpass at de fleste involverte nå ser at det egentlig ikke er noen fullstendig tilfredsstillende løsning i sikte. Bent Høie har nærmest opprettet en luftbro til nord på jakt etter en løsning. Lyttet og lyttet. Hans problem er at han for lenge siden har bidratt til å legge grunnlaget for rotet. Det Høie trenger er en politisk ambulanse.

AMBULANSEFLY-SAKEN: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) orienterer Stortinget om den pågående krisen i luftambulansetjenesten i nord. Video: Stortinget Vis mer

Saken startet på sedvanlig vis. Det nye britisk-svenske selskapet Babcock ble plassert i skurkerollen. Det er fristende å si at det oppsto en good cop/Babcock-situasjon hvor det norske selskapet Lufttransport ble framstilt som det gode, trygge, selvsagte valget som ble forbigått fordi de ikke kunne matche den utenlandske konkurrenten på pris. Babcock kom på fjerdeplass i kategorien «kvalitet» i anbundskonkurransen, ble det påpekt. Det som ikke kom like godt fram, var at forskjellene i kvalitet mellom de ulike tilbyderne var nokså liten. Når kvalitetsforskjellen var liten, og prisforskjellen stor, virket det opplagt hvem som skulle vinne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkurransen var altså fair, innenfor de rammene som var satt.

Da vil det å annulere kontrakten sannsynligvis være et lovbrudd, og sende staten ut i en dårlig og dyr rettsrunde mot Babcock. Dessuten - å signalisere en nærmest evigvarende kontrakt til et annet privat selskap, norske Lufttransport, ville være en usedvanlig dårlig og lite prinsipiell måte å rydde opp etter en rotete anbundsrunde.

Så dårlig at Arbeiderpartiet som først rykket ut til støtte for Rødts forslag om å annulere kontrakten, nå har fått kalde føtter og snakker om andre sider ved denne saken. Det kan de trygt gjøre, for det er nok å ta tak i.

Problemet med ambulanseflyanbudet, er at overgangsrisikoen har vært for dårlig utredet. Når en luftambulanse som flyr akutt syke mennesker i all slags vær, som i praksis er en integrert del av sykehusbehandlingen, skal byttes ut etter 27 år, er det åpenbart at det kan bli store problemer. Det er tre grunner til det: nye fly og folk skal hoppe rett inn i en spesialisert oppgave, de tidligere pilotene kan finne på å slutte tidligere fordi de leter etter nye arbeidsoppgaver i den lange perioden fram til Babcock overtar, og ikke minst: Midt i det hele vil det utspille seg en kamp om lønn og arbeidsforhold.

Her er vi egentlig ved stridens eple. Lønnsnivået blant piloter har falt kraftig de siste årene, i takt med en voldsom konkurranseutvikling i flybransjen. Dette er godt kjent, og burde vært lett å forutse som et problem i forbindelse med bytte av ambulanseflyselskap. Pilotene i Lufttransport har hatt relativt gode vilkår, og må gå ned i lønn nærmest samme hvilken annen jobb de går til - enten det er Babcock som nå har tilbudt alle sammen jobb i deres selskap, eller et annet flyselskap.

Uroen og uforutsigbarheten som har oppstått skyldes både det som kanskje er illegitime reaksjoner som påfallende mange sykemeldinger, men også helt legitime reaksjoner som piloter som vurderer å slutte. Anbudet har ikke klart å ta høyde for dette, og spørsmålet er om det er fullt ut mulig. Ambulansetilbudet er en kritisk tjeneste, samfunnet er helt avhengig av den - og den politiske kostnaden ved å rydde opp i trøblete situasjoner er stor.

Nå har Stortinget, inkludert Høyre, gått med på å utrede en statlig luftambulansetjeneste, i tråd med Akuttutvalgets råd fra 2015. Det er en innrømmelse, den kommer for seint, og den løser ikke den akutte situasjonen.

For øyeblikket bruker staten 600.000 kroner i uka på å leie inn et ekstra ambulansefly. De sparte pengene kommer til å koste dyrt. Helsemyndighetene har ikke annet valg enn å punge ut. Å velte kostnadene over på Lufttransport vil kunne slå selskapet konkurs. Høie står i sjakk matt.

Dårlig oppfølging og undervurdering av risiko er politisk slurv. Helseminister Høie har vært en av Ernas stjerner, nå buklander han i luftambulansesaken og får sine første solide riper i lakken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook