Nå er det revolusjon på gang

- JAMMEN DET GIKK DRITT I RUSSLAND, det gikk dritt i Kina og det gikk dritt på Cuba. Så hvorfor prøver vi ?

Thomas Holth ser mot enden av furubordet. Der sitter kursleder Tone Beate Windingstad.

- Fordi vi trenger ikke finne opp hjulet hver gang det skal brukes, sier Windingstad.

- Vi kan lære av andres feil.

Lær av andre, skriver Thea Størkersen på arket sitt. Thea er fjorten år og har slengbukser.

«HELGEKURS I PRAKTISK POLITIKK for revolusjonær ungdom», sto det i annonsen. Arbeidernes Kommunistparti, AKP, arrangerer kurset for at revolusjonære ungdommer ikke skal føle seg ensomme, men heller få systematisert sin kunnskap for å kunne forandre verden. De åtte kommunistene skal lære å lage plakater og slagord, løpesedler og stands, og få tips om hvordan man kan revolusjonere et så oljeglatt land som Norge.

- Mao Tse Tung, som leda den kinesiske revolusjonen, sa at all kunnskap kommer fra praksis, sier Windingstad til jentene med piercing og brunostskiver i hendene, til guttene med hestehale og naglehalsbånd.

De lytter. Windingstad forteller at Stalins teorifokusering er vrøvl, at Lenins demokratiske sentralisme gir enorm styrke, og at etter klokka ti skal alle få godteri.

I DENNE VILLAEN, mellom blondegardiner og krystallvaser, bor altså Tone Beate Windingstad - hun leder Østfold AKP. Og datteren Rannveig Windingstad; hun leder Fredrikstad Rød Ungdom. Og ektemannen Dag Thoresen. Han leder Fredrikstad RV. Nå er det fredag, kursets første dag, og deltakerne noterer flittig.

- Du må bidra med noe, ellers skjer det ingenting, sier Windingstad.

DU må gjøre noe, ta et standpunkt! skriver Thea.

Klokka er 18.30, og i programmet står det at nå skal kursdeltagerne lære hvordan man forandrer verden. 11.00 i morgen skal de ut i Fredrikstads gågate og gjøre det.

SPISEPAUSE. Broccolisuppe og rundstykker med soft light. De revolusjonære slurper og diskuterer hvorvidt det største problemet i vår tid er underernæring eller spiseforstyrrelser. De snakker om hva man kunne gjort istedet for å krige (spilt fotball!), hvordan det norske forsvaret burde stanset fremmede tropper (møtt dem med en kopp kaffe og fotmassasje!), og om hvordan de skal ta makta i Norge. RU-Rannveig gestikulerer med svartlakkerte negler.

- Kapitalismen er selvdestruktiv, sier hun.

- Hvordan kan folk si at kapitalismen er «det systemet som har fungert best hittil»? Det fungerer jo bare for oss ! Så det kommer til å komme et sammenbrudd.

- Kan'ke vi bare storme Stortinget, da? Ta over? Skikkelig revolusjon? spør Thea.

TI MINUTTER FØR MIDNATT: De er ferdige med plakattegning og løpeseddellaging, tedrikking og høytlesning fra «Fittstim», seigmannspising og foredrag om Marx og Mao.

- Da tror jeg alle bare må begynne å legge seg, sier Windingstad.

Kursdeltagerne reagerer ikke; de er dypt nede i sofaen og langt inne i en diskusjon.

- Jeg ække sånn dyrevenn jeg, ass!

Einar Steinsland smiler bredt fra sofakroken.

- Poenget er at dyr er levende individer som blir torturert, sier Rannveig.

Hun smiler ikke.

- Dem er jo dumme som brød, dem skjønner ikke hva som skjer, sier Einar.

- Da er det på tide å ta kvelden, sier Dag Thoresen.

- HAR VI HUSKA PLAKATER, løpesedler, tape, vaffeljern, vaffelrøre, stiftemaskin, skjøteledning, standtillatelse, standbok og øse? spør Windingtad.

De revolusjonære er på vei, de tråkker over soveposer, knepper saueskinnsjakkene, løfter utstyret inn i en folkevognbuss, og så kjører de mot Fredrikstad sentrum. For å informere folket.

- Ti kroner bare, de er kjempegode! roper Mads Alnæs.

Det bølger vaffellukt over gågata. Vaffelkundene blir raskt omringet av løpesedler, kommunistiske slagord og Klassekampen, smøret hveser i jernet og ute i gata går Thea, løpesedlenes dronning. Hun har skimrende boblejakke og en pelsveske til mobilen, hun går mellom blomsterbutikken, Narvesen-kiosken og Kredittkassen. De gamle mennene takker Thea når hun legger løpesedler i hånda på dem. Lettere tilgang på angrepillen står det.

- Støtt kvinnekampen! sier Thea. Så henter hun en ny løpeseddelbunke, tiner fingrene på vaffeljernet, og går enda en runde.

AKSJONEN GÅR MOT SLUTTEN: To liter vaffelrøre for revolusjonen. Firehundre og femti løpesedler for revolusjonen. Åtti kalde fingre for revolusjonen. Da er kanskje tiden inne for å minne om det Thomas sa over brunostskiva kvelden i forveien: Det gikk jo dritt i Russland. Og det gikk dritt i Kina. Og så gikk det dritt på Cuba. Hvorfor i all verden vil disse åtte menneskene feie Stoltenbergs smilende sosialdemokrati av banen og lage et kommunistisk Norge?

- For du slutter ikke å prøve , sier Einar.

- Du slutter jo ikke å prøve , selv om du ikke har funnet kuren mot AIDS.