«Nå er det slutt. Dett var dett. Og takk for alt.»

Andreas Wiese kommenterer Rolv Wesenlunds bortgang.

- TAKK FOR ALT: Rolv Wesenlund døde natt til 18. august, etter lengre tids sykdom. Han ble 76 år. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
- TAKK FOR ALT: Rolv Wesenlund døde natt til 18. august, etter lengre tids sykdom. Han ble 76 år. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Rolv Wesenlund var sin egen sjanger. Han ikke bare definerte én epoke i norsk humor. Han skapte flere.  

Og takk for det.    

Det begynte med jazz. Rolv Wesenlund var Norgesmester i jazz for amatører. To ganger. Karrieren skiftet siden brått retning men i Rolv Wesenlunds humor og skikkelser var basert på en emosjonell og fysisk musikalitet. Slik ble Marve Fleksnes, Bør Børson og feriebiskop Fjertnes og alle de andre levende, slik ble de hver for seg markante karakterer og likevel umiskjennelig Wesenlundske.  

Som skuespiller og revyforfatter ble han og Harald Heide Steen og ensemblet i Lysthuset fornyere av den norske humoren. De ga form til en ny komedie, som blandet det glade vrøvl med det absurde og samtidig en hardere, mer realistisk tone. Tannlegesketsjen ble morsom fordi Wesenlund var så troverdig som letttfornærmet sosiopat med bor i hendene: Volvo Sonett eller rotfylling, pasienten kan bare velge. Som satire punkterte hans feriebiskop Fjertnes prestelig pompøsitet med musikalsk presisjon, han ga de n romlende innholdsløshet et ansikt. På sekstitallet var det som denne nye humoren fylte et vakuum, Wesenlund og venner var på TV, på radio, på scenen, på film. På sitt beste var humoren sylskarp og bredt folkelig på samme tid. På film fikk vi «Norske byggeklosser», der Kafka møtte norske håndverkere, den løse, absurde «Mannen som ikke kunne le», den skremmende, annerledes «Douglas». 

På syttitallet startet en ny Wesenlund-epoke. PÅ sitt helt eget vis var den varmere og mer menneskelig. Marve Fleksnes ble født. Serien var basert på en en engelsk komiserie, men Wesenlund ga skikkelsen sin helt egne signatur. Han evnet å gjøre en selvopptatt og usympatisk herre med lite suksess og stort selvbilde elsket av en hel nasjon. Det var en humor basert på en antihelt i hatt og frakk, så sosialt uintelligent at det gikk nesten sirkelen rundt og ble genialt. Det var en prestasjon som aktivt skapte toleranse for menneskehetens mindre tiltalende trekk. Wesenlund ga oss alle bedre rom til å være oss selv med alle våre sosiale vorter - og han gjorde det hylende morsomt. Med Bør Børson skapte han med de samme råmaterialene enn annen figur: Naiv og optimistisk der Fleksnes var mistenksom kverulant. Begge ble støpt med varme av Wesenlund, men begge springer også rett ut av den norske folkesjelen.  

Rolf Wesenlund ble aktiv som samfunnsdebattant og programleder, han trivdes også i rollen som klok mann. Som programleder i «Wesenstund» på TVNorge på nittitallet. med røde strømper og brillene nesten nedenfor neseborene ga han rom for sine gjester - det mer utfordrende,  nesten aggressive elementet fra den tidligere karrieren hadde modnet inn i en lunere form, det absurde myknet til det rolig underfundige. Da kanalen faset ham ut på jakt etter yngre målgrupper må det ha inspirert ham i innsats i seniorsaken.   

Ungdommens humor-revolusjonære hadde via de dypere menneskeskildringene i Fleksnes-tiden glidd over til komikeren som klok eldre statsmann, ikke alltid like bekvem med yngre generasjoners humor. Bannord og slikt ble bare ikke morsomt for Wesenlund Men etter å ha redefinert norsk humor, rakk Wesenlund også å definere noe presist og typisk ved det norske: Hans Marve Fleksnes sier noe viktig både om det almengyldig menneskelige og om det særeste og kanskje såreste i den norske folkesjelen. Slik er Wesenlunds Marve Fleksnes en skikkelse som kan tåle å sammenlignes med Ibsens Peer Gynt.   

Rolv Wesenlund fikk et helt land til å le. Igjen og igjen. På sitt beste skapte han øyeblikk som gikk rett inn i vår kultur, han skapte referanser vi kommer tilbake til på nytt og på nytt. Og på sitt aller beste fikk han oss til å føle noe viktig når vi lo, han rørte nye dypt i oss alle.  

Nå er det slutt. Dett var dett. Og takk for alt.