DEN NYE SJEFEN:  Jens Stoltenberg satte salen i kok da han besøkte Ap-landsmøtet, men partiet har hatt godt av et lederskifte. Jonas Gahr Støre møtte forgjengeren utenfor Folkets Hus.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DEN NYE SJEFEN: Jens Stoltenberg satte salen i kok da han besøkte Ap-landsmøtet, men partiet har hatt godt av et lederskifte. Jonas Gahr Støre møtte forgjengeren utenfor Folkets Hus. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Nå er det Støres kurs i Ap

Jonas Gahr Støre har visst ikke sittet rolig i båten likevel. Han har satt ny kurs, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Det tok bare en drøy halvtime inn i Arbeiderpartiets landsmøte før Jonas Gahr Støre kom med den første kursendringen. Ap vil at Norge skal ta imot 10000 kvoteflyktninger fra Syria. Siden har det gått slag i slag.

Ny Midt-Østen-politikk; Støre vil anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Ny innvandringspolitikk; den skal ikke lenger være "streng, men rettferdig". Nå skal den være "human og konsekvent". Det er tegn til ny klimapolitikk; større vekt på hva vi kan gjøre hjemme og større skepsis til utvinning i nord. Det er nye toner i reformpolitikken; mens Jens Stoltenberg var en ubøyelig reformator, er Støre kritisk til både kommunereform, politireform og høyskolereform, blant annet på grunn av økende sentralisering. Ap er mot å bruke tvang for å slå sammen kommuner.

På toppen av det hele tenker likestillingspartiet Ap nytt og sentrumsvennlig i det som nå er omdøpt til familiepolitikk. Støre forsvarte kontantstøtten i fjor høst, og nå er heller ikke frivillig deltid et fy-ord på Youngstorget. Til slutt kan Ap i dag ta et skritt mot en mer liberal narkotikapolitikk når partiet skal stemme over forslaget om tildeling av gratis heroin til de tyngste misbrukerne.

Her er det noe for både liberalere, de grønne, distriktene og kristenfolket. Det er klart partiet har hatt det i bakhodet når målet er å skifte flertallet om to år. Selv Venstre skal slite med å påstå de får en bedre deal med Frp på flere av partiets kjerneområder, bortsett fra i arbeidspolitikken. Det er likevel ikke bare en strategisk sentrumsflørt vi er vitne til, men en nyorientering i det politiske landskapet; et Ap som har brukt tiden i opposisjon til å justere kursen på viktige områder etter åtte år med stø kurs uten rom for nytenkning. Det var helt nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Støres metode har vært å lytte til partiet. Selv en som står Stoltenberg svært nær, mener Støre har en bedre evne til å sondere og ta signaler. Det er grunnen til at han for eksempel gikk inn for en helomvending i spørsmålet om Syria-flyktninger, selv om han personlig var i tvil. Ap-folk likte dårlig stormløpet mot justisminister Anders Anundsen i vinter. Formelt kunne partiet gjemme seg bak kontrollfunksjonen, men i praksis ble Anundsen kritisert for den samme politikken Ap hadde ført.

Så er spørsmålet hvor mye som er retorikk og form og hvor mye som er reelt innhold og endring. Det er grunn til å spørre hva Ap egentlig mener om de store reformene, bortsett fra å være avventende skeptisk. Når det gjelder klima er Støre konkret om ukontroversielle satsinger, men mer vag om både iskanten og utvinning. Det er ikke så rart. Oljegenerasjonen er ikke pensjonert i Ap, og etter åtte år med SV, er den om mulig enda mer utålmodig og klar til kamp.

I asylpolitikken er Ap raus når det gjelder akutte situasjoner som i Syria, og støtter den nye forskriften om hensynet til barns beste, som selv Frp er med på, men ellers er linjen like restriktiv som da det het "streng, men rettferdig". Erfarne kynikere i Midt-Østen-politikken var heller ikke fornøyd med uttalelsen om Palestina. De mente det fortsatt var for mange forbehold. Det er jeg uenig i. Støres uttalelse kan vanskelig tolkes som annet enn bindende, og det vet han utmerket godt.

Flere av kursendringene har kommet i typiske verdispørsmål som vekker sterke følelser hos velgerne. Jens Stoltenberg lot seg sjelden påvirke av det. Han var overbevist om at politikken han førte i det lange løp ville være det beste også i disse spørsmålene, selv om den var upopulær på kort sikt. Det er en tro Erna Solberg stoisk deler til regjeringen faller. Det er regjeringssyken i et tidlig stadium. Etter åtte år var den fatal i Ap.

Støres nyorientering er blitt beskyldt for å være råpopulisme, av Frp av alle. De vet i hvert fall hva de snakker om. Men det er ikke overraskende at Støre er en mer verdidrevet leder enn Stoltenberg og dermed lytter til den delen av partiet som tror velgerne kan ha noe for seg.

Jens Stoltenberg var innom landsmøtet fredag ettermiddag og satte salen i kok, men skiftet av leder har vært godt for Ap. Det har gitt rom til å innta nye standpunkter uten å måtte forsvare gamle, og det er irriterende nok for de borgerlige, som fortsetter å skyggebokse med en rødgrønn regjering som har forlatt ringen.

Men det er bra for norsk politikk når det største partiet evner å fornye seg og lytte til velgerne.     

Lik Dagbladet Meninger på Facebook