Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nå er gode råd dyre

Forsvarssjefen vil doble antall vernepliktige. Det er det gode grunner til, skriver Martine Aurdal om det fagmilitære råd.

Kommentar

Forsvaret kan ikke forsvare oss mot en ytre fiende, ta imot allierte styrker og delta i internasjonale operasjoner samtidig. Vi oppfyller altså ikke minstekravet fra våre allierte.

Det er den tøffe virkelighetsbeskrivelsen bak forsvarssjef Haakon Bruun-Hansens nye fagmilitære råd (FMR).

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk forverret. Den amerikanske presidenten setter rene trusler bak kravet om at alle Nato-land må oppfylle målet om å bruke minst to prosent av BNP på forsvar. Vi har en Høyre-statsminister under sterkt press fra eget parti.

Alt dette gir forsvarssjefen gode vilkår for å be om mer penger framover. Han har gode råd. Men de er dyre. Får Bruun-Hansen bestemme, vil den neste Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) overoppfylle toprosentmålet og nær doble antall vernepliktige.

Da gjeldende LTP ble vedtatt i november 2016, ble en mangeårig nedskalering av sektoren snudd til en opptrapping, og en storstilt modernisering av Forsvaret begynte. Store investeringer i nye kapasiteter ble prioritert, men det ønskede antallet av blant annet ubåter og fregatter ble redusert for å få råd til å drifte dem. I tillegg ble landmakten redusert.

Bruun-Hansen forsvarte den gang kuttene og mente at strukturen hadde hele den bredden som Forsvaret trengte og at omfanget var forsvarlig – men også at det var på et minimumsnivå. Med tapet av fregatten Helge Ingstad, som kolliderte og sank etter Nato-øvelsen Trident Juncture, er ressursene nå under dette nivået.

Siden forrige LTP ble vedtatt, er trusselbildet forverret, kravene til responstid skjerpet og ambisjonsnivået opp mot Nato er større. Trendene man så den gang har blitt forsterket. Donald Trump er blitt president, og Natos forventninger til Norge har vokst. Digitialiseringen har gitt andre stater økt handlingsrom, det hybride trusselbildet blir stadig mer sammensatt og forventet varslingstid har skrumpet inn. Den russiske militærmakten har styrket seg kraftig langs grensa i nord, og viljen til maktbruk blir stadig demonstrert – blant annet gjennom GPS-jamming under Trident Juncture. Bruun-Hansens råd er derfor et større forsvar, og han skisserer fire mulige ambisjonsnivåer.

Det laveste nivået, D, er en forsterkning av eksisterende LTP, slik at Forsvaret tilfredsstiller de operative planene for Norge og Nato. For å oppnå dette mener Forsvarssjefen at vi blant annet trenger to nye fregatter, en ekstra bataljon i nord og 7500 nye ansatte og vernepliktige.

Nivå C er en liten økning derfra, med vekt på en mobil og lett bataljon og flere ansatte. Dette skal kunne opprettholde nasjonal beredskap samtidig som man er i stand til å bidra til Nato-operasjoner.

Det nest øverste nivået er det forsvarssjefen sannsynligvis satser på å få politisk støtte til. I dette alternativet styrkes Forsvaret klart, enten på sjø- eller landsiden. Nivå A, det mest ambisiøse, innebærer en betydelig styrking av alle deler av Forsvaret – og er selvsagt Forsvarssjefens foretrukne alternativ.

Sammenliknet med nivå D innebærer dette fire ekstra fregatter, 16 flere taktiske helikoptre og 10 maritime, fem manøverbataljoner og en økning på 8500 ansatte, 6800 mannskaper og 2000 ekstra mennesker i Heimevernet. Ingenting tyder på at Erna Solberg er villig til å bruke slike summer på Forsvaret.

Forsvaret kan alltid vokse, og slik sluke alle de pengene politikere måtte slenge deres vei. Personell er dyrt, kapasiteter stadig dyrere. Og selv om regjeringen ønsker å styrke Forsvaret, må tøffe prioriteringer til. Siden store anskaffelser ble prioritert sist, er det et opplagt strategisk grep fra forsvarssjefen å legge større vekt på personell denne gang. Et slikt grep er også et svar på kritikken om at vi må bli i stand til å forsvare oss selv lenger. Slik styrking kan få bred oppslutning i Stortinget.

Å nå toprosentmålet har blitt en langt enklere oppgave for politikerne etter den nye regnemåten som ble lagt fram fredag, der man blant annet har lagt inn redningshelikoptre og pensjonskostnader. At vi på papiret nå bruker 1,8 prosent av BNP på Forsvaret, betyr selvsagt ikke at vi har fått noen styrket forsvarsevne av den grunn. Men det betyr at en økning i personell vil gi større utslag på prosentmålet enn før. Det er nok både forsvarssjefen og statsministeren glade for.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling