Nå er klima­kampen total

Fred, frihandel og mindre økonomisk ulikhet er også en del av klimakampen. Hilsen FNs klimapanel.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer
Kommentar

FNs klimapanel legger sin ære i å ikke framstå politiske. Slik er det med forskning. Den skal være nøytral, etterrettelig og kunnskapsbasert. Folk flest og politikere får ta stilling til hvordan de skal forholde seg til faktaene, slik de kommer fram. Slik må det også være - både for at forskningen skal ha noen verdi i det hele tatt, men også for at den skal ha noen form for troverdighet. I klimasaken har det vært helt avgjørende, siden den har vært sterkt omdiskutert, med pengesterke interessegrupper mot seg.

ADVARSEL BLE REALITET: Denne «værmeldingen» fra 2014 skulle vise hvor glohett været kan bli i 2050 på grunn av den globale oppvarmingen. FN-organisasjonen som sto bak kampanjen hadde kanskje ikke forutsett at temperaturene allerede fire år senere skulle nå de samme nivåene. Vis mer

Reindyrka klimaskepsis er i dag i ferd med å bli et mer marginalt fenomen, selv om det gjør seg gjeldende i mange miljøer og land. Her i Norge er det bare noen få politikere i Frp som markerer seg på dette området, slik som Carl I. Hagen, møtende vara på Stortinget. Torsdag ikk han ut på Facebook mot FNs siste klimarapport om jordbruk og arealendringer, og proklamerte at han ikke lot seg lure. Spis kjøtt i protest, oppfordret han.

Det er stor konsensus rundt FNs klimarapporter. Begynnelsen på klimaendringene kan alle som vil se rundt oss allerede. Det er kanskje derfor klimapanelet denne uka har listet seg forsiktig inn på det politiske området. Vi er vant med at klimarapportene inneholder scenarier som viser hva som skjer med jorda ved ulike grader at temperaturstigning. I sin rapport denne uka, går de et skritt til. De befaler ikke noen politisk løsning på klima- og miljøødeleggelsene, men de viser hvordan ulik politikk vil påvirke utviklingen av klimaendringene. Blir verden slik, kommer klimaendringene til å bli sånn. Gjør vi det på denne måten, er dette hva vi kan forvente. Det kalles Shared Sosioeconomic Pathways (SSP), og er modeller som viser hvordan jorda vil påvirkes av klimaendringene gitt hvordan vi som verdenssamfunn utvikler oss framover.

I det ene scenariet ser det ganske vakkert ut. Det er som vi kan høre tonene fra «We are the world» synge i bakgrunnen. Får vi høy inntektsutvikling, lavere sosiale forskjeller, en lavere befolkningsutvikling enn antatt, og en matproduksjon med lavere klimagassutslipp, kan vi unngå en matsikkerhetskrise helt opp til 3 grader global oppvarming. Dette forutsetter kort og godt en verden i fred og harmoni, med velfungerende frihandelsavtaler og internasjonale avtaler for å regulere utviklingen av blant annet landbruket.

I motsatt ende av skalaen vil økende nasjonalisme, høyere befolkningsvekst enn antatt, handelshindre, lav inntekstutvikling, fortsatt store ulikheter og materialintensivt forbruk føre oss mot matsikkerhetskrise allerede mellom 1,3 til 1,7 graders oppvarming. I dette scenariet er det heller ikke mulig å stoppe temperaturstigningen ved 1,5 grader.

Fasiten på hvordan det blir, vet vi jo ikke. Det er verdt å merke seg at befolkningen i første alternativ stabiliserer seg på 7 milliarder, mens det stabiliserer seg på 13 milliarder i det siste. Verdien av dette er likevel at klimapanelet bruker sin enorme kunnskapsdatabase om klima og øvrig utvikling på kloden. Dette legges inn i modeller, som dermed med mer presisjon enn reine politiske analyser kan vise hvordan ulik politikk vil kunne føre til ulike problemer.

Selv om ingen av scenariene vil treffe helt, viser de at politikken vil ha avgjørende betydning, og at vi faktisk har et valg. Nå vet vi litt mer om hva de valgene vil innebære. Følger vi «spis rødt kjøtt i protest»-linja, går det sannsynligvis ganske dårlig.

Vi har likevel langt større utfordringer enn kjøttprotest å hanskes med. Det er vissheten om politikkens dominoeffekt som gjør at handelskrig mellom Kina og USA gir grunn til uro, også med tanke på å håndtere klimaendringene. Det samme gjelder nedrustningsavtalen INF, som utløp for en uke siden. Økt geopolitisk spenning reduserer muligheten for forpliktende samarbeid, og god økonomisk utvikling.

Samtidig vet vi at effektene av klimaendringer vil legge press på nasjonale myndigheter. Allerede nå forsterker og forlenger klimaendringene konflikter og kriser rundt om i verden. Presset kommer altså fra begge sider. Å klare å kutte utslipp, endre produksjon og forbruk, samtidig som vi holder fred med hverandre, blir som å balansere på slakk line.

Det er vissheten om dette; den enorme komplesiteten i arbeidet med å håndtere klimakrisen, som kan holde deg våken om natta. Men én god nyhet har vi har i alle fall: Nå har dette perspektivet for alvor kommet inn i klimapanelets rapportering, og kan danne grunnlag for bedre beslutninger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.