SVAR:Manfred Spitzer står fast på konklusjonen om at digitale medier fører til demens. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SVAR:Manfred Spitzer står fast på konklusjonen om at digitale medier fører til demens. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Nå er mannen bak «Digital demens» i full krangel med norske eksperter

- Forstår ikke hvordan en hjerneforsker bare kan fornekte bevisene!

(Dagbladet): Debatten om hvordan digitale medier påvirker oss har blusset opp de siste dagene, etter at psykiater Manfred Spitzer besøkte Norge for å lansere boka «Digital demens» i norsk utgave.

I boka hevder Spitzer at digitale verktøy som nettbrett og mobiltelefoner hemmer barns hjerneutvikling, samt at antallet demente kommer til å øke i fremtiden som følge av den utstrakte bruken. Han mener at barn ikke er klare for digitale medier før fylte 15 år.

Spitzer viser til en rekke studier og undersøkelser han mener støtter hans konklusjoner, men overbeviser ikke umiddelbart norske fagfolk.

Nå svarer Spitzer på kritikken.

- Fornekter bevisene Psykologiprofessor og hjerneforsker Anders Martin Fjell ved Universitetet i Oslo deler ikke Spitzers frykt for det digitale. Han kjenner selv ikke til noen kredibel forskning som tydelig viser negativ effekt på barns mentale evner.

- Det virker som Spitzer mener at digitale medier ikke kan utfordre hjernen på noen måte, noe jeg synes er et merkelig utgangspunkt. Dessuten mener jeg bruken av ordet «demens» er helt håpløs i denne sammenhengen, sa Fjell nylig til Dagbladet.

Dette synes å opprøre den tyske psykiateren.

- Studier viser den negative effekten tv, dvd-er, dataspill, smarttelefoner og sosiale medier har på barns kognitive og sosiale egenskaper. Jeg forstår ikke hvordan en hjerneforsker bare kan fornekte bevisene som finnes! Og bruken av ordet «demens» er på ingen måte håpløs, skriver Spitzer i en e-post.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Personangrep Hjerneforsker Fjell brukte også dataprogrammeringskurs som eksempel på en digital aktivitet som kan utfordre og være positiv for hjernen.

- Det betyr ikke automatisk at barn og unge som bruker data på skolen, opplever generelt positive effekter. Studie etter studie viser at dette nettopp ikke er tilfelle, svarer Spitzer.

- Dette er en forsker som ikke kjenner fakta i saken, som ikke virker som han vil kjenne fakta, og som går til personangrep for å benekte et solid vitenskapelig bevisgrunnlag. Hvorfor han gjør det, forstår jeg ikke, skriver han videre.

- Ingenting å bli opprørt av Anders Martin Fjell tar Spitzers engasjerte svar på strak arm.

- En påstand om at digitale medier kan utfordre hjernen synes jeg ikke er noe å bli opprørt over. En undersøkelse publisert tidligere i år, av noen av Spitzers tyske kolleger fra Max Planck-instituttet i Berlin, viste for eksempel positive endringer i hjernen av å spille Super Mario i to måneder. Motsatt er det vel heller ingen som mener overdreven bruk av digitale medier er bra, på samme måte som det sikkert går an å spille for mye fotball eller se for mye på TV også, sier Fjell.

Les mer om Super Mario-studien her.

Fjell mener Spitzer fører en viktig debatt i gal retning, og at man foreløpig vet lite om langtidsvirkninger av digitale medier på hjernen.

- Det siste vi trenger er polariserte debatter som Spitzer legger opp til. For det første virker det som om han underslår at det både finnes studier som viser positive effekter og studier som viser negative effekter, og for det andre må man skille mellom hva man bruker digitale medier til - det er forskjell på Facebook og digitale læringsverktøy, utdyper Fjell til Dagbladet.

- Når det gjelder bruken av ordet demens brukes det gjerne om varige og alvorlige kognitive svekkelser på grunn av degenerasjon av hjernen, og jeg tror ikke det er mange forskere som mener at normal bruk av nettbrett fører til dette, sier Fjell.

Krigstyper Førsteamanuensis Mari-Ann Letnes, som har skrevet doktoravhandling om digital dannelse i barnehagen, gikk Spitzer i møte med å vise til barnehagebarns positive opplevelser med å lage blant annet animasjonsfilm og digitale fotoutstillinger.

Letnes sammenlignet digitale verktøy med andre verktøy som hammere eller penner, og spurte seg hvordan slikt skal kunne føre til demens. Hun stilte seg sterkt skeptisk til Spitzers kontroversielle konklusjoner.

- Men når man snakker i krigstyper, får man jo spalteplass, sa Letnes.

Spitzer selv svarer:

- Barn trenger å tegne på papir, dette er bedre for utviklingen deres. Når barn tar bilder av noe, husker de det dårligere i ettertid. Og i tillegg: Digitale medier skaper avhengighet. Hvis et verktøy gjør det, må man være forsiktig. Jeg forstår ikke hvordan man kan avfeie disse mulige skadevirkningene! Vi vet at de finnes, og derfor snakker jeg med rette i «krigstyper», kontrer Spitzer.

Uenig i strategien Letnes har fått med seg Spitzers respons, og mener han setter opp unødvendige motsetninger.

- Selvfølgelig trenger barn å tegne på papir! Slik jeg ser det er det ingen motsetning mellom å tegne på papir og å bruke digital teknologi. Teknologi i seg selv kan motivere barn som ellers ikke vil tegne på papir til å gjøre nettopp det, sier Letnes til Dagbladet i dag.

At barn skal huske dårligere når de tar bilder, mener Letnes blir en for enkel konklusjon.

- Det kommer selvfølgelig an på situasjonen bildene blir tatt i, og hva som gjøres med bildene i etterkant. Når teknologien settes inn i en sammenheng og er en del av et skapende prosjekt, konstruerer og kommuniserer barna mening i et sosialt samspill hvor teknologien er middel og ikke målet, svarer Letnes.

Førsteamanuensisen mener barnehagen kan bli en arena der barn lærer seg selvstendig håndtering av teknologien som preger stadig mer av den moderne hverdagen.

- At disse verktøyene kan skape avhengighet avfeier jeg ikke, men jeg er uenig i strategien til Spitzer for å forebygge avhengigheten. Å nekte barn å bruke teknologi er ikke svaret, sier Letnes.

MOTSIER SPITZER: Hjerneforsker Anders Martin Fjell. Foto: Uio
MOTSIER SPITZER: Hjerneforsker Anders Martin Fjell. Foto: Uio Vis mer