UT: Finansminister Siv Jensen kunngjorde i dag regjeringens beslutning om å trekke oljefondet ut av deler av sin portefølje av olje- og gassaksjer. Foto: NTB Scanpix
UT: Finansminister Siv Jensen kunngjorde i dag regjeringens beslutning om å trekke oljefondet ut av deler av sin portefølje av olje- og gassaksjer. Foto: NTB ScanpixVis mer

Oljefondet og oljeaksjer:

Nå er Norge på vei ut av olje

Når oljefondet nå selger ut deler av sine olje- og gassaksjer, er det Norges første, store skritt på vei ut av olje.

Meninger

«Oljefondet ut av olje». Det er en tittel med resonans, som allerede har gått sin seiersgang verden over. Det skaper en viss oppsikt når verdens største statlige investeringsfond ønsker å trekker seg ut av markedet som verdiene er blitt bygget på. Det var nemlig det Norges Bank, hvor forvaltningen av oljefondet (Statens pensjonsfond utland) ligger, ba regjeringen om å gjøre for litt over et år siden. Etter at en ekspertgruppe sa nei, har regjeringen nå likevel valgt å følge rådet - delvis. Det er svært gledelig.

Det betyr at regjeringen vektlegger prinsippet bak Norges Banks ønske høyere enn motargumentene. La oss ta dem etter tur. Norges Bank mente at staten er for sårbar for fall i oljeprisen. Årsaken er at vår felles formue er for tungt eksponert mot fossile ressurser. Det består av eierskap på 67 prosent i oljegiganten Statoil, inntekter fra statlige eiendeler i olje og gass på norsk sokkel, og oljefondets flere hundre milliarder kroner i olje- og gassaksjer.

Ekspertgruppen mente det har liten hensikt å følge rådet fra Norges Bank, fordi oljeaksjene i oljefondet utgjør en relativt liten andel av Norges oljeprisrisiko. Og fordi fondet får mindre å investere pengene sine i.

Fra dette har regjeringen meislet ut et slags kompromiss. Det går ikke langt nok, men understreker samtidig at beslutningen vektlegger klimarisiko knyttet til olje og gassvirksomhet. Av den lille andelen av statens formue som er plassert i olje og gassaksjer i oljefondet, vil regjeringen nemlig bare kvitte seg med en andel av dem. Oljeselskaper som også har investeringer i fornybar, om enn små, skal fortsatt være mulig for oljefondet å investere i. Det er bare selskaper som nesten utelukkende holder på med olje- og gassvirksomhet som skal ut. Vi velger altså de som er størst utsatt for såkalt finansiell klimarisiko, altså at klimaendringer og reguleringer og markedsutvikling som følge av dem, vil påvirke verdien på selskaper. Prinsippet er dermed knesatt, og det er sannsynligvis bare et spørsmål om tid før resten av olje og gass-selskapene vil lide samme skjebne. Norge har tatt sitt første, store skritt på vei ut av olje.

Både Norges Bank og Siv Jensen har understreket at dette er en vurdering som gjøres på bakgrunn av finansielle hensyn, ikke klimahensyn. Klimarisiko er likevel relevant, har de sagt. Det er en helt merkelig måte å kommunisere dette på. Finansiell klimarisiko handler om at klimaendringer påvirker verdier på ulike måter. Dermed er det to sider av samme sak. Det kommer godt fram hvis vi oversetter regjeringens budskap i klartekst: «Vi gjør ikke dette for å redde klimaet. Vi gjør det fordi klimaet ødelegges av olje, og at den dermed kan falle i verdi.»

Hvis ikke dette er klimahensyn, så er det ingenting som er det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.