Nå er vi spente!

Solidaritet handler om å gi fra seg noe til fellesskapet.

PIRATFORLEGGER

Tine Kjær retter en interessant utfordring til norske forfattere og Forfatterforeningen i en kronikk lørdag. Det er i utgangspunktet ikke vanskelig å si seg enig i mye av det hun skriver, og vi kan rett og slett ønske Piratforlaget hjertelig velkommen, uten å protestere så høyt mot at norske forfattere er blåøyde og lar seg utnytte av forlagene.

Markedsføringen av Piratforlaget, gratulerer med en bra jobb forresten, bærer jo preg av provokasjoner og ærtaberta, ja, man fornemmer en velfortjent fryd over å peke nese til tidligere forleggere og bransjekolleger. Vi unner kollega Anne Holt å seigpine norske forfattere som en eller annen gang har uttalt seg negativt om hennes forfatterskap, og for oss som har sett Jan Guillou forsyne seg grådig av buffetene i Aschehougs representasjonsvilla for forbilledlig å redusere kapitalistenes utbytte, blir det spennende å se om Piratforlaget virkelig forandrer alt for alle norske forfattere. Men hvorfor skulle vi ikke være optimistiske, selv om de sikkert også var det i Sverige, og gå ut fra at Piratforlaget med sine entre, faktisk vil gi næring til debatten om forfatternes økonomiske vilkår, og at det ikke bare blir noen nye mennesker som bærer ut det ingen vil forsyne seg av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKULLE VI

vi allikevel gi den erfarne og dyktige forleggeren Tine Kjær et råd, eller la oss kalle det en bønn, så måtte det være å ikke slå om seg med ordet solidaritet i tide og utide. Når Kjær skriver at «I Piratforlaget stiller vi oss solidariske med alle forfattere ved at vi tilbyr dem individuelle kontrakter, innenfor norske lover og avtaleverk, slik at de uansett opplag og slag får maksimalt igjen for sin kunstneriske innsats» er det så upresist og selvmotsigende, ja neste ufrivillig komisk at man kunne bruke et helt seminar på å demontere det. For det første tilbyr neppe Kjær kontrakter til alle forfattere som banker på døren. For det andre har Kjær nettopp fortalt norske forfattere hvor dårlige avtalene er, så hva mener hun med å tilby forfatterne dem? Vil hun ikke slåss sammen med oss for å bedre dem? Så lenge normalkontrakten ikke inneholder noen bestemmelser om et minstehonorar, er det fort gjort for Piratforlaget å falle i samme fella som de mer tradisjonelle forlagene, og komme i skade for å utnytte forfattere som ikke nødvendigvis har en sterk posisjon når de står alene. Det er lett for en uerfaren debutant å la forlaget konkurrere på pris uten å tenke på at man subsidierer forlagets markedsinnsats med egne penger. I prinsippet er dette Piratforlagets forretningsidé, man deler risiko med forlaget, man deler på utgiftene og håper til syvende og sist å tjene mer på det.

SOLIDARITET

handler om å gi fra seg noe til fellesskapet. Piratforlaget må gjerne gi inntrykk av at de er solidariske, men det er, synes vi nok, fjollete å bruke ordet. Høyere royalty for noen har ikke noe med solidaritet å gjøre, for å si det svært forsiktig. Piratforlaget lanseres i en periode hvor norske forfattere skjelver og gjør på ingen måte situasjonen tryggere. Vi aner ikke hva slags kontrakter vi har om et år. Vi aner ikke lenger hva vi kommer til å tjene på en bok, og mener Piratforlaget skal være kloke nok til å overhøre en og annen slengbemerkning fra forfatterhold og heller rette skytset mot sine reelle konkurrenter - nemlig de store forlagene. For all del, støvsug markedet for forfattere, skap turbulens. Når de store forlagene sutrer over Piratforlagets praksis, er det hyklersk. Forlagene har selv uthult solidaritetstanken i frykt for aktører som Piratforlaget, og dette har de gjort i det stille. Vi vil helst slippe diskusjoner om hvorvidt Den norske Forfatterforening skal be sine medlemmer boikotte Piratforlaget. Det naive konsensus Kjær beskriver hører fortiden til. Vi bruker alle våre ressurser til å forberede oss på det bikkjeslagsmålet som meget vel kan komme om ikke nå forleggere og bokhandlere besinner seg. Det forlaget, den bokhandel eller bokklubb som vil sikre marginene sine på bekostning av det norske forfattere faktisk får inn på konto eller i solidaritetsfondet, kommer forhåpentligvis ikke til å få gjøre det i like øredøvende stillhet som til tider har vært rådende i forfattermiljøene.

PS: Hvor mye mer vil forresten en forfatter sitte igjen med ved fem tusen solgte pocketbøker hos Piratforlaget?