VIL REDDE SPRÅKET: Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, vil sikre norsk fagspråk i høyere utdanning. Foto: NTB SCANPIX
VIL REDDE SPRÅKET: Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, vil sikre norsk fagspråk i høyere utdanning. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Språk i høyere utdanning

Nå får høyskoler og universitet hjelp til å snakke godt norsk

Tiltrengt redningsaksjon for det norske fagspråket.

Internasjonalisering. Det er det nye mantra i Universitets- og høyskolesektoren, og det er mange teorier knyttet til begrepet. Men språkbransjen har visst sett seg nødt til å forenkle ordet, og bruker gjerne forkortelsen «I18N» (av det engelske «internationalisation» – I og N med 18 bokstaver mellom), ifølge språkbloggen Semantix.

Jeg vil tro I18N er som fløyel for øret til rektor Curt Rice på OsloMet. Han er ellevill for tiden. Etter mange års kamp har han endelig fått realisert sin store drøm om å bli rektor for storbyuniversitetet OsloMet. Navnet gir assosiasjoner til den store verden, tenker han vel. Det er dit han vil med sin dagdrøm om at OsloMet skal bli et internasjonalt fyrtårn for «fremragende forskning». Da må vi ha mer engelsk på pensum, mener Rice. Det er ikke Språkrådet enig i.

De har nå lansert en veiviser for høyskole- og universitetssektoren, for å sikre et lovpålagt norsk fagspråk i høyere utdanning. Den består av ti punkter med råd for hvordan balansere mellom engelsk og norsk for å sikre god språklig kvalitet. Målet et at bachelorundervisning- og pensum er på norsk, med en gradvis overgang til engelsk på master- og doktorgradsnivå.

En veiviser trengs. Da den ble lansert under et frokostseminar på Litteraturhuset sist fredag, uttrykte Språkrådets direktør Åse Wetås bekymring over at det norske fagspråket er i ferd med å miste fotfeste i høyere utdanning. Det er et paradoks, slo hun fast, når vi vet at ni av ti studenter ved norske utdanningsinstitusjoner ender i det norske arbeidsmarkedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der kommer norsk skriftlig og muntlig øverst på lista over det arbeidslivet trenger, mens kompetanse i andre språk ligger langt ned på lista.

Både prorektor Gro Bjørnerud Mo ved UiO, og rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU, holdt innlegg på seminaret. Sistnevnte la seg flat. Vi har milevis å gå før vi oppfyller kravene i språkmalen, fastslo hun. Men det er et dilemma; tellekantsystemet, internasjonal forskning og mange utenlandsstudenter gjør balansen vanskelig. Mo var mer fornøyd, spesielt med de humanistiske fagene.

Norsk er da også så mangt. Selv er jeg en bacheloroppgave unna å bli ferdig sykepleier fra OsloMet. Der er 95 prosent av pensum på norsk. Det betyr lite. Fagterminologien består av så mange anglisismer – eller amerikanismer – at det er meningsløst å kalle det norsk. Her står Språkrådet til disposisjon, med hjelp til god norsk språkterminologi. Men vi kan ikke tvinge dem, sier Wetås. De må selv vise vilje.

«Fagterminologien består av så mange anglisismer – eller amerikanismer – at det er meningsløst å kalle det norsk»

Den viljen spørs det om rektor Rice har. Han glimret med sitt fravær på seminaret, og synes ikke nevneverdig opptatt verken av Språkrådet eller et godt norsk fagspråk. Nylig gikk han ut av vervet som varamann i Språkrådets styre, med den grunn at han ikke kunne prioritere det i sin travle hverdag. Han ertet også på seg Wetås og co., da han i januar rykket ut og mente at man ikke skal få lov til å kreve at nyansatte på OsloMet skal kunne norsk eller skandinavisk fra dag én. Språkrådet er som kjent heller ikke særlig begeistret for navnet OsloMet, som de mente både var dårlig engelsk og norsk.

Ett er sikkert. Den hjelpeløse navnehybriden gir verken signaler om fremragende internasjonal forskning eller et godt norsk fagspråk.