Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nå har disse to sjansen - sammen

Med Frp ute av regjering, åpner det seg et vindu for mer klimapolitikk. Tør noen å bruke det?

KLIMAPOLITIKK: Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har muligheter til å finne sammen i klimapolitiske saker med Frp ute av regjering. Men det vil kunne koste. Foto: NTB Scanpix
KLIMAPOLITIKK: Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har muligheter til å finne sammen i klimapolitiske saker med Frp ute av regjering. Men det vil kunne koste. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Det har vist seg igjen og igjen. Frp har vært den viktigste bremseklossen mot ny klimapolitikk i Stortinget, og i regjeringen. Bompengestriden bar preg av dette, det samme har debatten om strømkabler til utlandet, den såkalte is-kanten i nord og vindmøllene - til lands og til vanns.

Men det har vært behov for å gjøre plass for kompromisser. Der Sylvi Listhaug i valgkampmodus kalte vindmøller på land svineri, og vindmøller til havs søppel, var det andre toner da hun gikk inn i sitt korte innhopp som olje- og energiminister. Plutsetlig inntok hun en mer pragmatisk holdning.

Nå har vinden snudd igjen, og kappen med. Kompromissenes tid er over for denne gang i Frp. I «Politisk kvarter» i NRK tirsdag morgen proklamerte hun at iskanten ikke skal «flyttes en meter, i alle fall ikke sørover». Om noe skal den nordover, for å åpne områder for oljebransjen til å lete etter nye forekomster.

Denne, og andre klimasaker blir blant de aller mest brennbare temaene på Stortinget fram mot valget i 2021. Med Frp ute av regjering, har det åpnet seg et vindu for mer aktiv klimapolitikk - og mer spetakkel.

UTE: Sylvi Listhaug mener regjeringen ble mindre populær etter at Venstre og KrF ble med på samarbeidet. Vis mer

Erna Solberg har allerede varslet at den nye mindretallsregjeringen med Venstre, Høyre og KrF vil prioritere et samarbeid med Frp på Stortinget. Statsministeren har likevel svart, kortpustet på vei mellom tv-intervjuer på en uvanlig hektisk mandag, at regjeringen vil søke flertall andre steder dersom Frp sier nei.

Alle forstår at det vil bli svært aktuelt i de fleste saker som dreier seg om klimapolitikk. Flasketuten kommer til å peke på Arbeiderpartiet. Det er de slett ikke bare glade for.

Mange av sakene som dreier seg om energipolitikk, enten det er den fornybare eller fossile varianten, åpner en revne i Arbeiderpartiet og dets politiske støttespillere i fagbevegelsen. Denne revnen har det vært arbeidet i lang tid med å sy sammen. Revnen kom for alvor til syne med Acer-saken for omtrent to år siden. Hven skulle trodd, i en sak som i bunn og grunn handler om koordinering med EUs tekniske og regulatoriske standarder i forbindelse med om strømkabler til utlandet. Det splittet partiet, og siden har møter og ulike fora på tvers av Ap og fagbevegelsen arbeidet for å «modne» denne saken, og flere andre - og etablere en felles virkelighetsforståelse og en politikk de kan være enige om.

Den prosessen er ikke over. Nå kan Ap bli tvunget til å ta stilling i en rekke saker hvor de ennå ikke har klart å bli enige internt.

Taktikken i møte med denne utfordringen vil være å forsøke å skyve på sakene, la regjeringen gjøre seg ferdig med sin interne krangling først og ikke behandle sakene før de absolutt må - når de er klare for Stortinget. Arbeiderpartiet har dessuten brent seg på forlik med regjeringen tidligere, blant annet med politireformen.

Nå risikerer de å bli stående i en skvis.

Samarbeider de med regjeringen om klimapolitikk, kan de spille ballen rett opp i hendene til en glisende Trygve Slagsvold Vedum (Sp), og en glefsende Sylvi Listhaug.

Gjør de det motsatte, risikerer de sterk kritikk fra SV og miljøorganisasjonene. Det er ikke rart Jonas Gahr Støre var litt molefunken da han kommenterte Frp's uttreden av regjeringen i går. Han skjønner hva som kan komme.

Arbeiderpartiet kan bli nødt til å ta noen skjebnesvangre klimapolitiske valg, både i saken om strømkabelen North Connect mellom Norge og Skottland, og i behandlingen av hvor iskanten skal gå. Det er ikke gitt hvor partiet lander.

Høyre og Erna Solberg må uansett vise kortene sine først. Det har de faktisk sluppet unna til nå, i og med at alle har regnet Frp som ytterpunktet på høyre side i regjeringens klimapolitikk. Nå blir Høyre ytterpunktet i regjeringen.

Presset er stort på Venstre for å vinne den interne kampen i regjeringen om blant annet is-kanten. Alle regner det som mer sannsynlig at de vil vinne den når Frp er ute, men vil egentlig Høyre godta det?

Erna Solberg har vært tydelig på at saken ikke er ferdigbehandlet, og satt sin egen klima- og miljøminister på plass når han har gått offentlig ut for vern av Barentshavet Nord - og dermed flytting av is-kanten mangfoldige meter sørover.

Sa Erna det for egen regning, eller for å gi plass for Frp's standpunkt i saken. Det vet vi ikke.

Med Frp ute er vinduet der, åpent for både opportunistisk motstand og modige klimapolitikere fram mot neste stortingsvalg. Kampen mellom dem vil kunne forme politikk og standpunkter til langt ut på 20-tallet.