NYE IDEER?: Høyres prinsipprogram slår fast at partiet mener økt ulikhet truer den sosiale bærekraften. Hva da hvis deres egen politikk har skapt mer ulikhet? Foto: Lars Eivind Bones/ DAGBLADET
NYE IDEER?: Høyres prinsipprogram slår fast at partiet mener økt ulikhet truer den sosiale bærekraften. Hva da hvis deres egen politikk har skapt mer ulikhet? Foto: Lars Eivind Bones/ DAGBLADETVis mer

Høyres landsmøte 2019:

Nå har Høyre et alvorlig problem

Økende ulikhet truer den sosiale bærekraften, sier Høyre – og lover mer skattekutt. Ulikhetsdebatten er blitt partiets svakeste punkt og største trussel, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Prinsipper er kanskje til for å brytes. Det kunne i alle fall virke sånn for de som leste denne avisa tidligere i uka, hvor Dagbladet i en artikkel påpekte forskjellen mellom formuleringen om abort i Høyres nye prinsipprogram og realiteten i den nye regjeringsplattformen. Prinsipprogrammet slår fast at «dagens lovgivning sikrer en hensiktsmessig balanse mellom (prinsippet om selvbestemmelse og retten til liv)». Samtidig strammer regjeringen inn abortloven for første gang siden den ble laget.

Så hvorfor bry seg så mye med Høyres nye prinsipprogram, som skal behandles på landsmøtet denne helga? Det er fordi prinsipprogrammet er partiets rettesnor, ideologisk, men også nokså detaljert ned på alle politikkområder. Når nye politiske påfunn skal lanseres, bør de henge sammen med prinsippene. Og de er nokså varige - i år skal de revideres for første gang siden 2009.

En av formuleringene i prinsipprogrammet truer med å overgå disharmonien i avsnittet om abort, og vil være et minst like stort problem for partiet fram mot stortingsvalget i 2021. Den handler om ulikehetsdebatten, og slår fast at partiet står for det motsatte av hva utviklingen under dagens regjering har vært. Se bare her:

«Hvis forskjeller i levekår øker, og flere faller utenfor, samtidig som noen få får det bedre, trues den sosiale bærekraften i samfunnet. Vi må ta vare på et samfunn hvor forskjellene mellom folk ikke blir for store, og hvor alle har mulighet til å delta».

Det er oppsiktsvekkende. Regjeringen la nemlig for bare et par uker siden la fram en stortingsmelding som viser at ulikheten øker, at det blir flere fattige og at den rikeste tidelen stikker ifra. Hvis vi skal tolke Høyres prinsipprogram bokstavelig, så mener partiet at utviklingen under denne regjeringen truer den sosiale bærekraften i samfunnet. Det høres jo ikke bra ut. Prinsippene tøyes ikke, de brytes!

Ulikhetsdebatten er i ferd med å bli en av de viktigste politiske spørsmålene i Norge. Sammen med klimadebatten og innvandringsdebatten berører diskusjonen om ulikhet de viktigste megatrendene i demokratier i den vestlige verden. De vil også dominere norsk politikk i årene framover, og mobiliserer allerede kraftig på venstresiden.

Vi har et godt utgangspunkt. Ulikhetene i Norge er små sammenliknet med andre land. De er enda mindre når vi regner inn verdien av norske velferdsordninger. Men de er økende. Alt er relativt, også ulikhet. Vokser de i et samfunn, vil den opplevde ulikheten øke – selv om de fortsatt er mindre i forhold til andre land. Det er dette norske velgere bryr seg om. Vi har dyrket fram et samfunn med små forskjeller. Vi vil ha det sånn. Det vet Høyre, det er derfor de skriver som de gjør i prinsipprogrammet. Problemet er bare at virkeligheten er i ferd med å innhente partiet, og undergrave deres politiske argumenter.

For leser vi resten av prinsipprogrammet, ser vi at Høyres oppskrift på veien videre er mer av det samme. SSB har fastslått at den viktigste grunnen til at ulikhetene øker i Norge, er at den rikeste tidelen stikker ifra. Høyre skriver i sitt prinsipprogram at skatt på privat eierskap skal reduseres. Vi skal også ha mer privatisering. Det kan ytterligere forsterke ulikheten.

I den andre enden av inntektspyramiden skriver partiet at det vil være begrenset rom for nye kostbare velferdsordninger, og at målrettede ordninger må prioriteres. Det betyr behovsprøving, som flere forskere påpeker vil kunne føre til fattigdomsfeller. Altså at det ikke lønner seg å jobbe, fordi man da ikke lenger vil kvalifisere for støtte. For øvrig stikk i strid med Høyres eget prinsipprogram, som slår fast at det alltid skal lønne seg å jobbe.

Ulikhetsutviklingen gjør Høyre sårbar. Det som de siste årene har framstått som en repetetiv og uoppfinnsom kritikk av denne regjeringen, skattekutt til de rikeste, begynner nå å få feste. Den kan underbygges med statistikk og rammes inn med en rekke konkrete eksempler på at det også går ut over de svakeste. Enhver regjering vil trimme og stelle velferdsstaten, kutt vil komme. En borgerlig regjering vil sannsynligvis kutte mer enn en Ap-ledet regjering, men på toppen kommer en skattepolitikk som ser ut til å ha bidratt til å øke forskjellene.

Høyre vil nok argumentere for at deres politikk totalt sett løfter økonomien. Men det er vanskelig å krangle med statistikk. Spørsmålet er om de kanskje bør justere prinsippene sine, og innrømme at de ikke har noe imot at forskjellene øker. Akkurat nå framstår det litt som en livsløgn. Det er som kjent behagelig å leve med selv, men enkelt å avsløre for omverdenen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.