BLUES-EARLE: Skjegget gror og Steve Earle smiler bredt. Blues er noe folk har hver dag, påstår han - og omsetter det på plate.
BLUES-EARLE: Skjegget gror og Steve Earle smiler bredt. Blues er noe folk har hver dag, påstår han - og omsetter det på plate.Vis mer

Nå har også Steve Earle møtt djevelen i veikrysset

Gir ut bluesplate inspirert av Robert Johnson.

ALBUM: Steve Earle (60) har riktignok flørtet med bluesen før, blant annet på sitt forrige album, men han har aldri gjort det så gjennomført som på «Terraplane». Men er han en ekte «King of the Blues», som er tittelen på siste spor?

Vel, det er et stykke igjen. Og vil han egentlig være det, han som i utgangspunktet er en av de store heltene innen såkalt americana / alternativ country?

Som Tom Petty Tom Petty overrasket mange da han ga ut sterkt bluesinspirererte «Mojo» i 2010,  et album som forvirret fansen litt og som ikke alle anmeldere likte like godt som undertegnede.

Nå er det altså Earles tur, igjen med gamlebandet The Dukes i ryggen. «Blues er noe folk har hver dag, som om det er naturlig å gå rundt med et knust hjerte», påstår han. Sjøl virker det ikke som om han plages nevneverdig av «the blues» for tida, men han har begått den plata han visste han en dag måtte lage.

Blueshyllest Og mens «The Low Highway» (2013) var et svært variert album, er «Terraplane» mer en renskåret hyllest til bluesen. Tittelen er lånt fra en bilmodell fra 30-talet som inspirerte Robert Johnson till å skrive låta «Terraplane Blues». Eller Bob Johnson, som han kaller ham i «The Tennessee Kid».

Bluesprodusent Produsent er R.S. Field, som har jobbet med bluesfolk som Buddy Guy, John Mayall og Sonny Landreth, men også Steves kone Alison Moorer og sønnen Justin Townes Earle.

Klassisk munnspillriff Og bluesinnflytelsen høres fra første tone i åpningssporet «Baby Baby Baby (Baby)», et klassisk munnspillriff som glir over i repetetiv blues med rufsete gitarspill. Det fortsetter i samme stil i «You're the Best Lover That I Ever Had», som vi får håpe er myntet på hans artistkone Alison Moorer.

Litt av en kjærlighetserklæring er det i hvert fall! Livet smiler til den relativt ferske småbarnspappaen Steve Earle - som også har uttalt at han er en bedre far nå (Justin Townes Earles to siste album heter «Single Mothers» og «Absent Fathers»....).

Dagen derpå «The Tennessee Kid» er en slags talking blues om å våkne opp med en solid bakrus under Mardi Gras (i New Orleans) som påkaller djevelen og hans aliaser, Lucifer og Belsebub - og drar linjer til Robert Johnsons møte med den samme figuren i det berømte og mytiske veikrysset. Les mer om Robert Johnson her.

«Ain't Nobody's Daddy Now» og høydepunktene «Better Off Alone» og «Baby's Just As Mean As Me» (duett med Dukes-medlem Eleanor Whitmore) nærmer han seg den Earle vi er mer vant til fra de siste platene, mer country / americana enn blues, med en myk og følsom vokal.

Her er også et par middelmådige låter midtveis som trekker noe ned, Men Earle skal ha honnør for at han ikke stivner i forma, men tør tenke nytt og ta noen sjanser.

Nå har også Steve Earle møtt djevelen i veikrysset