KOMMENTARER

Fyllepenn

Nå kan disse koste en million kroner

Skrivemaskinen tok opp kampen, ble elektrisk - og døde. Fyllepennen druknet aldri i blekkhuset, og nå er den på fremmarsj over hele verden.

GLEDESSPREDERE: Forfatterens private samling. Foto: John Olav Egeland
GLEDESSPREDERE: Forfatterens private samling. Foto: John Olav Egeland Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Da jeg begynte på folkeskolen - det var vel en gang i kambrosilur - hadde pultene ennå hull til blekkhus. Vi kladdet med blyant, men sluttdokumentet var skrevet med en penn utstyrt med stiv stålsplitt. De heldige - eller velstående - brukte fyllepenn med en myk splitt av gull.

Håndskriftens klassedeling ble kraftig redusert da den mer demokratiske kulepennen erobret skoleverket og resten av markedet. Det skjedde på 60-tallet. Nå er også kulepennen trengt opp i et hjørne av det digitale tastaturet, og den elektroniske pennen blir stadig bedre.

Men fyllepennen holder stand. Ja mer enn det. Den opplever en slags renessanse med stigende salgstall som både omfatter rimelige penner og dyre modeller fremstilt med tidkrevende håndverk.

Fyllepennen lekker ikke lenger, og den drar med seg det nødvendige tilbehøret: Blekk og papir. Tilbudet av blekkfarger er enormt, og omfatter også skimrende og luktende varianter. Papir tilbys i mange kvaliteter tilpasset flytende blekk. Trenden er så sterk at også Norge har fått en spesialbutikk for penner, blekk og papir (tudos.no).

Hva har skjedd? Det riktigste er at fyllepennen aldri kom i noen nær døden-posisjon. I store deler av Asia (f. eks. Kina og Japan) benyttes håndskrift og blekk i stor utstrekning. I Europa gjelder det samme for skoleverket i flere land.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer