I STORMEN: Rektor Curt Rices krav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus er omdiskuterte. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA
I STORMEN: Rektor Curt Rices krav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus er omdiskuterte. Foto: Benjamin A. Ward / HiOAVis mer

Norsk som undervisningsspråk:

Nå kan ikke høyskolen kreve at nyansatte skal kunne norsk. Hva kan bli konsekvensen?

Den internasjonale dreiningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus er blitt vel rigid.

Kommentar

Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ser ut til å ville ha trivdes veldig godt i norsk akademia, hadde det ikke vært for at den er norsk. Rice går nå inn for å endre retningslinjene for rekruttering til vitenskapelige stillinger ved høgskolen. Blant annet er det formuleringen om at alle undervisnings- og forskningsstillinger skal utlyses internasjonalt, og at det ikke skal stilles krav til at søkerne skal beherske noe skandinavisk språk fra ansettelsestidspunktet, som har vakt reaksjoner.

Ved nærmere ettersyn er ikke kravet så hardt som det først kan virke. På sikt kreves det nemlig at de ansatte mestrer norsk og engelsk godt, og de som ikke kan det når de blir ansatt, får tilbud om språkopplæring – noe som er vanlig å tilby internasjonale søkere ved norske universiteter og høyskoler. Det nye er at endringen i retningslinjene i praksis gjør det forbudt å kreve at ansatte mestrer et skandinavisk språk fra første dag i stillinger der dette ville vært ønskelig. Rektor lager en innskrenkning for fagmiljøene, og gjør dem mindre fleksible.

Og sett sammen med påbudet om å lyse ut internasjonalt, og et forsterket krav til førstekompetanse og professorkompetanse, går endringen inn i en markant internasjonal vending som framstår som ganske rigid. I et intervju med Khrono sier Rice at «forskning er per definisjon internasjonal» og «det finnes ikke det fagområde som kjenner nasjonale grenser». Dette stemmer bare ikke. De fleste fagområder har større eller mindre deler som er tydelig nasjonale, som juss og litteratur. Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner lærere som skal jobbe i norske skolesystemet og sykepleiere som skal jobbe i det norske helsevesenet.

Det betyr naturligvis ikke at de ikke har godt av å studere under forskere som er bredt og spisst orientert innenfor de områdene av fagene som er overnasjonale og grenseløse. Internasjonal rekruttering vil føre til tettere kontakt med internasjonale forskningsmiljøer. Men både sykepleierstudiet og lærerstudiet er eksempler på veier som leder ut i en norsk arbeidshverdag, som byr på sine særegne utfordringer. En innskjerping av kravene til ansettelse og en større internasjonal dreining vil gjøre det svært vanskelig for praktikere, som kanskje ikke har doktorgrad eller professorkompetanse, men lang erfaring fra norsk yrkesliv i de respektive fagene, å bli tilknyttet et studiested fullt av studenter som kunne lært mye av denne erfaringen.

Rice selv slår tilbake med «at noen mener at jakten på de beste bør opphøre ved rikets grenser får står for deres regning». Det er en forenkling av forbeholdene han møter. Snarere dreier det seg om at det ofte er mer komplisert å definere hvem som er «de beste», og i akkurat hva de skal være «de beste», og om studentene hans kunne trenge å lære av andre enn dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook