- Nå kan jeg spandere øl på sjefen

Ole Robert Sunde fikk Gyldendalprisen.

(Dagbladet.no): Gyldendalprisen går til et særlig betydelig skjønnlitterært forfatterskap, uavhengig av forlagstilknytning.

Prisvinneren har gjerne også tilført sin stemme noe nytt med en utgivelse i løpet av året.


Tidligere i dag ble det klart at prisen for 2007 og 300 000 kroner tildeles
Ole Robert Sunde.

Sunde debuterte i 1982 med «Hakk i hæl». Året etter kom nok en diktsamling, men siden har forfatteren konsentrert seg om prosa.

Kjersti Bale, professor i litteratur, fikk æren av å dele ut prisen.


Ifølge Bale nådde Sunde et nytt høydepunkt i forfatterskapet med fjorårets essaysamling «Jeg er et vilt begrep», der han «viser til fulle hva denne genren kan romme av undersøkelsestrang og vitebegjær, av vilje til å forfølge den egne tanken i dens mest minutiøse bevegelser.»

Les Dagbladets anmeldelse av «Jeg er et vilt begrep»
.

Sunde valgte å vie mesteparten av takketalen til forlaget sitt:

- Jeg har veldig lyst til å si noe om Gyldendal, siden jeg har vært her i 25 år. Jeg har fått stor oppbacking av alle i den skjønnlitterære redaksjonen og konsernsjef Geir Mork. Men selv om vi kan ta en øl på Lorry på fritida, er det alltid en drakamp når vi møtes her på huset. Man må alltid ligge et hestehode foran forlaget, sa Sunde i en humoristisk tone.

GYLDENDALPRISVINNER: Forfatter Ole Robert Sunde nådde et nytt høydepunkt med fjorårets essaysamling «Jeg er et vilt begrep», mener legatstyret i Gyldendal. Foto: LARS EIVIND BONES
GYLDENDALPRISVINNER: Forfatter Ole Robert Sunde nådde et nytt høydepunkt med fjorårets essaysamling «Jeg er et vilt begrep», mener legatstyret i Gyldendal. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer


Forfatteren var svært glad for å motta prisen:

- Tusen takk. Det er fantastisk å få så mye penger. Nå kan jeg ta meg en tur på Lorry og spandere pils på Geir. Jeg er veldig glad i Gyldendal og synes dette er flott. Takk!

Sunde vant Aschehougprisen i 2001.


Her er Kjersti Bales pristale i sin helhet
:


Velkommen til overrekkelsen av Gyldendalprisen 2007. Denne frie forlagsprisen som hvert år hedrer et betydelig norsk forfatterskap, ble utdelt første gang for 11 år siden. Den har hatt mottagere som Dag Solstad, Bjørn Aamodt, Kjartan Fløgstad, Jon Fosse, Jan Erik Vold, Cecilie Løveid, Lars Amund Vaage, Inger Elisabeth Hansen, Stein Mehren, Roy Jacobsen og Einar Økland. Prisen retter gjerne oppmerksomhet mot et forfatterskap som har fått tilført sin profil noe særlig gjennom en utgivelse av året. Vi i legatstyret - som består av kulturjournalist Kristin Aalen, kritikerne Tom Egil Hverven og Janike Kampevold Larsen, konsernsjef Geir Mork og professor Kjersti Bale, som er styrets leder - mener årets prisvinner med sin siste bok har nådd et høydepunkt i forfatterskapet. Med essaysamlingen Jeg er et vilt begrep viser han til fulle hva denne genren kan romme av undersøkelsestrang og vitebegjær, av vilje til å forfølge den egne tanken i dens mest minutiøse bevegelser. Prisvinner og mottager av 300 000 kroner er Ole Robert Sunde.

Ole Robert Sunde feiret i 2007 sitt 25 års jubileum som forfatter. Han debuterte i 1982 med diktsamlingen Hakk i hæl, men etter ytterligere én diktsamling ble prosaen hans fortrukne form. Like fra starten har Sundes særegne prosastil vært preget av en egenartet eksperimentvilje. Dette ironiserer han over selv i romanen Kalypso (2006), der han forteller hvordan forlagsredaktøren ber ham skrive kortere setninger, og han begynner å gå turer for å avholde seg fra de lange setningene han har slik en tilbøyelighet til. Dette er selvsagt noe han aldri lykkes med - noe faren, kona og barna kunne ha sagt ham på forhånd. Stilen er mannen, nærmest en biologisk nødvendighet, for Ole Robert Sunde. Gjennom forfatterskapet skjer det en finsliping og raffinering av stilen som kommer til full utfoldelse i Jeg er et vilt begrep. Samtidig er forfatterskapet preget av noen gjennomgående grunntrekk.

For det er ikke bare de lange setningene som er blitt kjennetegnende for Sundes stil. Det er også forkjærligheten for sære, uvanlige og fremmedartede ord. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har støtt på ordet hypnagogisk, som viser til demringstilstanden mellom søvn og våken tilstand. Eller et ord som keikete, som jeg først trodde var korrekturfeil for keitete, men som betyr kroket, eller vrien og vrang. Slik beriker Sunde hverdagsspråket ved å holde sjeldent brukte ord og uttrykk i hevd, ved å berge dem fra kulturens glemsel.

Dette er nært beslektet med hva jeg vil kalle Sundes historiske bevissthet. Bøkene hans er et oppkomme av fortellinger fra Vestens kulturhistorie, ikke minst fra antikken. En slik fortelling er den om Aleksander den stores kamp mot perserkongen Dareios III. Sunde introduserer motivet allerede i sin første prosautgivelse, den lange teksten historie (1984), der det blir knyttet til et bilde av faren, som i likhet med Aleksander var offiser. Senere dukker det opp igjen i Naturligvis måtte hun ringe (1992), men da i komisk versjon. Her opptrer halvguden Aleksander den store i skikkelse av en kvinnelig tannlege, som står bøyd over jeg-fortelleren som et livsfarlig dyr med en skremmende muskelkraft, på samme måte som Aleksander da han kiler spydet sitt fast i en persisk soldat. Motivet utfoldes på ny i hele tre essays i Jeg er et vilt begrep. Der finnes det også gjengitt som fotografier av den berømte Aleksander-mosaikken fra Pompei. Mosaikken blir et bilde på Sundes komposisjonsteknikk, som består av sammenstillinger av små bruddstykker av noen fortellinger. Men den er også eksempel på det siste trekket ved Ole Robert Sundes skrivemåte som jeg gjerne vil trekke fram: Hans sterke forhold til visuell kunst, til bilder. Sunde har en fantasieggende og medrivende evne til å gå inn i et bilde og forestille seg hva som skjer, hva som skjer utenfor bildets kant eller hva som har skjedd like forut for øyeblikket som fremstilles. Med sin siste essaysamling har han ikke minst gjennom denne visuelle tenke- og skrivemåten lykkes ikke bare med å fotfølge sin egen tankeflukt, men også med å få leseren med på ferden.

Det er en glede å overrekke Ole Robert Sunde Gyldendalprisen for 2007.

Kjersti Bale

FÅR PILS: Geir Mork, konsernsjef i Gyldendal.