Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Nå kan Jensen frikjennes

Ekspolitimannen ble dømt til 21 års fengsel. I lagmannsretten har han alt å vinne.

Kommentar

Jeg lurer på om de får sove godt de neste nettene, de 18 lekfolkene som er kalt inn til Borgarting lagmannsrett tirsdag.

De har alle fått innkalling med beskjed om å sette alt annet på vent til februar, for å kunne være med på å avgjøre en av de mest omfattende straffesakene som har gått for norsk rett. Kanskje har arbeidsgiverne deres allerede pekt ut en vikar for dem. Men ikke alle skal med. Når dagen er omme, står bare ti av dem igjen i juryen, i tillegg til to varamedlemmer.

Tirsdag skal nemlig forsvarerne få «skyte ut» dem fra juryen som de ikke vil skal være med på å dømme ekspolitimann Eirik Jensen. Aktoratet har også muligheten, men den blir sjelden brukt.

ANKESAK: Tirsdag 28. august begynner ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen i Borgarting lagmannsrett. Jensen var en av Norges mest anerkjente politimenn, men endte med å bli dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikasmugling i en av norgeshistoriens mest omtale rettssaker. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Jeg har stått i samme situasjon som utpekt jurymedlem selv – på geledd, lett nervøs, uten å få vite hvorfor man blir valgt eller ikke. Sommerfuglene i magen skyldes både usikkerheten rundt spørsmålet om man skal være med videre og ansvaret det fører med seg. Det er et tungt alvor over borgerplikten juryen er satt til.

GAMMEL ORDNING: Ti ikke-jurister skal etter fem måneder i retten avgjøre Eirik Jensens skyld. Han anket dommen fra Oslo tingrett på 21 år for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. Dette blir den siste folkejuryen i Norges historie. Video: NTB Scanpix / Dagbladet. Redigering: Ørjan Ryland Vis mer

Jurymedlemmene har selvfølgelig fått med seg den største politiskandalen i norsk historie, og at Eirik Jensen av tingretten ble dømt til 21 år i fengsel. Medtiltalte Gjermund Cappelen tilsto å ha innført mer hasj til Norge enn noen annen har gjort, og dro med seg politimannen ved å si at Jensen gjennom mer enn 20 år har lagt til rette for smuglingen. Cappelen sa at han hadde betalt Jensen titalls millioner for hjelpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor ble Jensen ikke bare dømt for grov korrupsjon, som har en strafferamme på ti år, men også for innførsel av narkotika – som altså gir lovens strengeste straff. I tillegg ble politimannen, som levde et liv med stadige trusler fra de hardbarkede kriminelle miljøene han jobbet opp mot, dømt for flere brudd på våpenloven.

Advokat John Christian Elden og hans team ønsker seg ganske sikkert jurymedlemmer som er fascinert av politiheltene i krimlitteraturen. Eirik Jensen framstår på mange måter som erketypen på en slik helt. Sjangeren hyller politifolk som er rufsete i kantene og opererer i gråsonene. De som går etter de store sakene og ser gjennom fingrene med et regelbrudd nå og da – hvis det tjener et større gode.

Jeg tipper forsvarerne vil fjerne folk de mistenker for å være strikt regelbundne, kanskje pertentlige. De får ikke intervjue jurymedlemmene, så den siste tida har advokatkontorene sikkert gjort mye research. Kanskje luker de ut borgere med tett tilknytning til og forventet sterk tro på det offentlige, muligens leter de etter unge og kritiske medlemmer av juryen.

Juryen har Jensens liv i sin makt. Men de er helt vanlige folk, uten juridisk kompetanse. Mange av dem har sikkert aldri vært i retten før, slik som de ferske meddommerne som var med på å avgjøre saken i tingretten. Garantert har mange i juryen fulgt mediedekningen, spekulert og gjort seg opp noen tanker om bevisene som ble lagt fram i forrige rettsinstans. Kanskje har noen av dem allerede en klar formening om hvorvidt tingrettens dom mot Eirik Jensen var riktig.

Det må de se helt bort fra. Lagmannsretten skal bare ta hensyn til det som legges fram i rettssalen, så vanskelig det enn kan være. For juryen er Eirik Jensen uskyldig inntil det motsatte er bevist – utover enhver rimelig og fornuftig tvil.

Saken har historiske dimensjoner. Dette blir den siste juryen som feller en dom i Norge, siden den nye ordningen med meddommere trer i kraft før denne saken er ferdig. Et av de momentene som kan skape tvil hos juryen, er et stort sprik mellom det som blir påstått og det som blir bevist. Kanskje vil statsadvokat Lars Erik Alfheim dempe de store summene og groveste påstandene i Cappelens forklaring denne gang, for å fokusere på alvoret i de mer konkret belagte bevisene. I lagmannsretten har Eirik Jensen alt å vinne.

I tingretten la aktoratet fram detaljerte sms-utvekslinger, tegninger over baderom og omfattende analyser over Jensens bruk av kontanter. Det er vanskelig å skille mellom indisier og klare bevis, spesielt for lekfolk som ikke er vant til å følge kompliserte bevisførsler. Slik er det også en vanskelig sak å dømme i. Derfor er et annet utfall enn i tingretten verken umulig eller usannsynlig.