Kunstig intelligens inn i våpenkappløpet:

Nå kommer de selvstyrte drapsrobotene

Forskere fra hele verden advarer mot krigsroboter som selv tar beslutning om å drepe. Stormaktene fortsetter opprustningen, skriver John O. Egeland.

AMERIKANSK DRONE: Foreløpig er disse våpnene styrt av piloter på bakken. I framtida vil de styre seg selv og bestemme målet ved hjelp av kunstig intelligens.
AMERIKANSK DRONE: Foreløpig er disse våpnene styrt av piloter på bakken. I framtida vil de styre seg selv og bestemme målet ved hjelp av kunstig intelligens.Vis mer
Kommentar

Det pågår en kraftig opprustning i verden, drevet fram av maktforskyvninger, frykt og nasjonalisme. Parallelt utvikles nye våpen med egenskaper som kan forandre vårt syn på hva krig er. Historisk har væpnet konflikt foregått i tre domener: Til sjøs, på landjorda og i luften. Nato har tilføyd et fjerde domene: cyber, dvs. det digitale rommet. Samtidig er våpenkappløpet i ferd med å innta to nye områder: Verdensrommet og autonome våpen styrt av kunstig intelligens. Det åpner et ormebol av etiske og juridiske spørsmål og dilemmaer.

Autonome våpensystemer er våpen som er basert på kunstig intelligens. Som selv finner målet, styrer seg selv og angriper uten menneskelig beslutning. Slike våpen kan være selvstyrte fly, dronesvermer, ubemannede kjøretøy med selvstyrte våpentårn, undervannsbåter, torpedoer, raketter osv. Flere hundre programmer i minst tolv land utvikler denne type våpen. Blant disse landene er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Israel. Også Kongsberg våpenfabrikk utvikler rakettsystemer med egenskaper som nærmer seg et autonomt nivå.

Dette er en ny situasjon. Det siste tiåret har avstanden mellom soldaten og målet økt, bl.a. ved bruk av fjernstyrte droner. Nå ser vi at våpenet blir krigeren.

Sør-Korea og Israel har allerede vaktroboter på sine grenser med systemer som automatisk kan identifisere personer og drepe dem. Ifølge amerikanske medier holder Russland på å utvikle en ny interkontinental, autonom torpedo som både drives av kjernekraft og som kan brukes som en atombombe. En israelsk statsråd uttalte i 2017 at landet utvikler militære roboter som er så små som fluer. Disse skal brukes til å likvidere fiendtlige politiske ledere.

Foreløpig er dette en uoversiktlig og hemmeligholdt verden. Men alarmene har for lengst gått. En av dem som sterkest advarer mot utviklingen er FNs generalsekretær António Guterres. Han har uttalt at slike våpensystemer er «politisk uakseptable, moralsk forkastelige og bør forbys gjennom internasjonal lov». Flere tusen vitenskapsfolk, herunder flere Nobeprisvinnere, har også uttalt seg om farene og krevd et forbud. Det omfatter 640 norske akademikere som i forrige måned signerte et opprop mot «dødelige autonome våpensystemer».

Våpen som selv tar drapsbeslutninger utfordrer grunnleggende humanitære prinsipper. Hvordan kan offiserer og politiske ledere være sikre på at de kan kontrollere kamproboter? Hvem har ansvaret når våpenet gjør feil? Kan vi være sikre på at roboter ser forskjell på sivile og militære? På han som hever et våpen og han som løfter hendene i været for å overgi seg? Roboter åpner muligheten for færre tap av soldater i strid. Vil det gjøre det lettere for stater å gå til krig? Hva skjer når terrorister og separatister får tak i slike våpen?

Spørsmålene og farene er mange nok til at verden bør stoppe opp og tenke seg om før vi slipper løs et kunstig og intelligent helvete. Likevel har det vist seg vanskelig å få til et forbud mot slike våpen. En god del stater har i FN gjort det klart at de vil støtte et forbud, mange sitter på gjerdet og noen motsetter seg et forbud. Det er strid om statene selv bør iverksette forbud, følge anbefalte retningslinjer eller om forbud skal utformes som en internasjonal lovbestemmelse.

Ingen stater sier rett ut at de er for utvikling og bruk av slike våpen. Men stater som Russland, Australia, Israel, Storbritannia og USA har sagt de er mot ethvert steg som fører til en bindende traktat med et forbud. Norge sitter på gjerdet. I Stortinget har utenriksminister Ine Eriksen Søreide uttalt at Norge er blant de stater «som er skeptiske til hvorvidt det er mulig å utvikle fullt ut autonom våpenteknologi som vil kunne operere innenfor folkerettens rammer». I stedet for et forbud vil Norge vurdere en politisk erklæring om retningslinjer for hvordan stater skal forholde seg til utviklingen av slike våpen.

Bak denne forsiktigheten kan vi ane allianseforholdet til USA og kanskje hensynet til vår egen, betydelige våpenindustri. Det er svakt når vi vet at internasjonale forbud kan ha stor effekt. Slike reguleringer omfatter bl.a. giftgass, splintbomber, visse typer landminer, brannbomber mot sivile mål og laservåpen som gir varig blindhet. Drapsroboter har egenskaper som kan utvikles til å bli langt farligere enn de forbudte våpnene. Da er det ubegripelig at Norge ikke tydelig går inn for et forbud.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.