KOMMENTARER

Kunstig intelligens inn i våpenkappløpet:

Nå kommer de selvstyrte drapsrobotene

Forskere fra hele verden advarer mot krigsroboter som selv tar beslutning om å drepe. Stormaktene fortsetter opprustningen, skriver John O. Egeland.

AMERIKANSK DRONE: Foreløpig er disse våpnene styrt av piloter på bakken. I framtida vil de styre seg selv og bestemme målet ved hjelp av kunstig intelligens.
AMERIKANSK DRONE: Foreløpig er disse våpnene styrt av piloter på bakken. I framtida vil de styre seg selv og bestemme målet ved hjelp av kunstig intelligens. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det pågår en kraftig opprustning i verden, drevet fram av maktforskyvninger, frykt og nasjonalisme. Parallelt utvikles nye våpen med egenskaper som kan forandre vårt syn på hva krig er. Historisk har væpnet konflikt foregått i tre domener: Til sjøs, på landjorda og i luften. Nato har tilføyd et fjerde domene: cyber, dvs. det digitale rommet. Samtidig er våpenkappløpet i ferd med å innta to nye områder: Verdensrommet og autonome våpen styrt av kunstig intelligens. Det åpner et ormebol av etiske og juridiske spørsmål og dilemmaer.

Autonome våpensystemer er våpen som er basert på kunstig intelligens. Som selv finner målet, styrer seg selv og angriper uten menneskelig beslutning. Slike våpen kan være selvstyrte fly, dronesvermer, ubemannede kjøretøy med selvstyrte våpentårn, undervannsbåter, torpedoer, raketter osv. Flere hundre programmer i minst tolv land utvikler denne type våpen. Blant disse landene er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Israel. Også Kongsberg våpenfabrikk utvikler rakettsystemer med egenskaper som nærmer seg et autonomt nivå.

Dette er en ny situasjon. Det siste tiåret har avstanden mellom soldaten og målet økt, bl.a. ved bruk av fjernstyrte droner. Nå ser vi at våpenet blir krigeren.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer