<strong>VALGVINNER:</strong> Statsminister Boris Johnson sitter trygt og kan gjennomføre bruddet med EU, men det vanskeligste gjenstår. Foto: NTB Scanpix/ Reuters
VALGVINNER: Statsminister Boris Johnson sitter trygt og kan gjennomføre bruddet med EU, men det vanskeligste gjenstår. Foto: NTB Scanpix/ Reuters Vis mer

KOMMENTARER

Vant valget i Storbritannia:

Nå kommer hodepinene for Boris

Etter seiersrusen kommer de politiske hodepinene ved «Brexit» til å ramme Boris Johnson.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Boris Johnson, som sto i fare for å bli den mest kortvarige statsministeren i britisk historie, har vunnet en knusende seier for det konservative Tory-partiet. Det er partiets beste valg etter 1987, i velmaktsdagene til Margaret Thatcher. Nå sitter Johnson trygt med et reint flertall på 40 medlemmer i Underhuset de neste fem åra.

Jeremy Corbyn og Arbeiderpartiet har lidd et forferdelig nederlag og tapt 59 folkevalgte og 2,5 millioner stemmer i forhold til forrige valg. Den såkalte «røde muren» som historisk har strukket seg ubrutt fra nord i Wales til Yorkshire er revet. De rikes parti har erobret flertallet av velgerne i de historiske arbeiderklasse-kretsene nord i England og Midlands. Corbyn er ferdig som partileder, i stor grad fordi han aldri ville avklare partiets standpunkt til EU, men slett ikke bare derfor.

FORNØYD: Boris Johnson ble godt tatt imot i forkant av vinnertalen, etter et kjempevalg for det konservative parti. Video: AP. Vis mer

Storbritannia er et forent kongedømme bare i navnet. I Skottland har Skotsk Nasjonalistparti (SNP), som er for EU og vil ha folkeavstemning om skotsk uavhengighet, nesten gjort reint bord ved å vinne 48 av de 59 valgkretsene. I Nord-Irland er det snakk om et politisk jordskjelv. Der er det flertall for republikanerne, som er for EU og gjenforening med Irland. For første gang er unionistene i mindretall. De føler seg forrådt av Johnson, som har inngått en avtale om skilsmisse med EU som innebærer ei tollgrense mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Nå kan Johnson få vedtatt avtalen om skilsmisse fra EU i Underhuset og landet kan formelt forlate EU 31. januar neste år, dette som kalles «Brexit» og som Johnson i valgkampen stadig har hamret inn: «Få Brexit gjort!» Men bare så langt er det meste klart. Den opprivende og forvirrende sagaen om «Brexit» er lagt fra over. Skilsmisse viste seg ytterst vanskelig å få til, men det var bare den enkleste delen av forholdet mellom Storbritannia og EU.

Storbritannia har fått innvilget ei overgangstid fram til 31. desember 2020, hvor landet må følge alle reglene i EU, men har da ikke stemmerett eller noe å si i EU. På disse 11 månedene skal Johnson forhandle fram en avtale om det framtidige forholdet til EU, deri en avtale om handel. Hvis disse avtalene om samarbeid skal bli så gode og omfattende som Johnson har snakket om, går det mot svært så vanskelige og langvarige forhandlinger.

Britene kan snart måtte be EU om en ny utsettelse, denne gang en forlengelse av overgangstida, noe Johnson har avvist. Folk med erfaring fra den slags forhandlinger sier det kan ta fem–sju–ni år, alt ettersom.

Når Johnson med mye fanfare vil juble for «Brexit» 31. januar, er «Brexit» langt fra gjennomført. Da kommer statsministeren til å måtte treffe noen veldig vanskelige valg som splitter hans velgerskare og hans parti, for ikke å snakke om hans uforente kongedømme og folk. For EU er det helt utenkelig å gi britene åpen adgang til det indre markedet gratis, uten å måtte følge de lovene og reglene som der gjelder. Johnson må velge mellom adgang til EU-markedet og evnen til å lage egne regler. Om han skal få på plass en avtale i løpet av neste år, må han trolig nøye seg med en enkel avtale om varehandel. Men tjenestenæringene utgjør 80 prosent av britisk økonomi og halvparten av utenrikshandelen. Næringslivet vil ha et så nært forhold til EU som mulig med best mulig adgang til EU-markedet. EU-haterne i hans eget parti vil ha et fullstendig og reint brudd med EU.

Johnson må enten ta et oppgjør med de ytterliggående, ideologiske ultra-liberalistene i egne rekker eller forsake økonomien. Han står i en vanskelig spagat.

Johnson, som alltid unngår å klargjøre vanskelige «detaljer», har ikke sagt noe hva slags framtid utenfor EU han ønsker. Partiets valgløfter er like uklare. I valgkampen har Johnson lagt seg til venstre i sosiale spørsmål og til høyre i kulturelle. Han har lovt å bruke en masse offentlige penger på velferdstiltak og politi og samtidig stenge grensene for uønsket arbeidsinnvandring fra EU.

Ved å lefle med gammel engelsk nasjonalisme har han skremt velgerne i Skottland og Nord-Irland og gitt deres nasjonalisme ny vind i seilene. Nicola Sturgeon, førsteministeren i Skottland, kom med en klar advarsel til den britiske statsministeren etter valget. Hun krever ny folkeavstemning om uavhengighet. Johnson har ingen fullmakter fra velgerne i Skottland og Nord-Irland til å avgjøre deres forhold til EU. Dette kan lede til konstitusjonell krise, skotsk uavhengighet og et gjenforent Irland. I dette kommer også EU til å måtte blande seg inn.

Framfor alt: Med EU nytter det ikke å gjøre opp regning uten vert. Boris Johnson er kjent for denne uvanen. Han står nå foran den virkelige ildprøven.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer