SENTRALBANKSJEF: Øystein Olsen advarte om tøffere tider i årsmøtetalen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
SENTRALBANKSJEF: Øystein Olsen advarte om tøffere tider i årsmøtetalen. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Nå kommer vinteren

Moderasjon, oljepenger og litt flaks vil smøre omstillingen i norsk økonomi.

Kommentar

Framtida er et dystrere og mer usikkert sted enn fortida. Men med kløkt, måtehold og vilje til omstilling, kan også framtida bli et fint sted å oppholde seg for oss nordmenn.

Det er, i korte trekk, budskapet 300 eksklusive gjester fikk servert av sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Banks lokaler i Kvadraturen; det årlige vorspielet før den overdådige middagen på Grand Hotel.

Det var ingen store overraskelser i talen, som er ment å beskrive tilstanden i norsk økonomi og stake ut veien framover.

Vi er da også blitt vant med å høre snakk om behovet for omstilling etter oljealderen, de siste åra. Det betyr ikke at budskapet ikke er til å ta det på største alvor.

Oljeprisens røde utvikling, har rykket norsk økonomi ut av en skyfri sommer, som har vart i over et tiår nå. «Nå kommer vinteren», som Olsen formulerte det i talen.

Fallende oljepris skaper i alle fall to utfordringer: Det gir færre inntekter til oljefondet og oljeselskapene og leverandørindustrien sparker ansatte.

Hittil har resten av Norge blitt spart for konsekvensene av oljeprisfallet. Det er fem oljenære kystfylker som sto for hele økningen i arbeidsledigheten i fjor.

Vi har nemlig hatt hell i uhell. Kronekursen har falt betydelig, i takt med oljeprisfallet, og på kort tid utliknet mer enn et tiår med eksepsjonelt høy kostnadsvekst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har vært en gavepakke til en norsk eksportsektor som har vært holdt nede av oljesektoren i lang tid.

Vi har imidlertid ingen garantier for at ikke stemningen i norsk økonomi vil snu. Husholdningene begynner å bekymre seg og hvis det får betydning for forbruket, kan ringvirkningene melde seg i økonomien som helhet.

Det gir grunn for moderasjon i de kommende lønnsoppgjørene. Lavere lønninger vil styrke norsk konkurransekraft og gi flere og tryggere arbeidsplasser. Lønnsmoderasjon er solidaritet med de arbeidsledige.

Da må også myndighetene gjøre sitt. Øystein Olsen må bruke pengepolitikken til å sikre stabil og forutsigbar vekst, mens Yngve Slyngstad skal sikre størst mulig avkastning på oljefondets investeringer i utlandet. Begge går tøffe tider i møte.

Internasjonalt kan det se ut til at vi er inne i en ny normal, med lavere økonomisk vekst, som følge av lav produktivitetsvekst og mangel på store grupper som kan innlemmes i arbeidsmarkedet.

Vi må trolig bli vant til en betydelig lavere veksttakt enn vi er vant til. Det svekker både oljefondets inntekter og etterspørselen etter norske eksportvarer.

Heller ikke sentralbanksjefen vil få det lett. Stadig flere land presser rentene mot null og videre nedover, både for å stimulere til aktivitet i økonomien, uten stort hell, og som et ledd i en valutakrig med andre land.

De vedvarende lave rentene kommer med sine egne problemer, som økt villighet til å ta opp gjeld, samtidig som det gjør at flere flytter penger over i aksjemarkedet i håp om å få avkastning på pengene. Det gjør flere redde for både en bolig- og verdipapirboble.

Sentralbankene, på sin side, bruker opp spillerommet i pengepolitikken når styringsrenta nærmer seg null.

Det er politikerne som risikerer å måtte lose oss trygt i havn, nå som finanspolitikken får relativt sett større betydning. Det kan bli tøft.

Den langvarige og solrike tida vi har bak oss, har «utdannet» en politikerklasse som ikke har erfaring med kutt. De har lettere for å ta i bruk friske oljepenger for å blidgjøre egne velgere. Her er politikerne nødt til å besinne seg.

Hvis sentralbanksjefen har rett i at vi er inne i en ny tid, med utsikter til en lavere veksttakt, er ikke omstillingen noe vi kan betale oss ut av. Den vil komme og det vil koste.

En smertefull omstrukturering innbyr til en aktiv, men følsom, respons.

Det er gode argumenter for å forsøke å smøre overgangen vi er inne i, ved å bruke noe mer penger. OECD maner nå myndighetene i verdens land til å bruke mer penger for å øke etterspørselen.

Langvarig arbeidsledighet er dyrt. Som Knut Røed har påvist øker arbeidsledigheten sjansen for å ramle helt utenfor arbeidslivet. Og generasjonen som skal inn i arbeidslivet i tider med høy arbeidsledighet, kan få problemer resten av karrieren.

Men som sentralbanksjefen påpeker må tiltakene som gjennomføres være midlertidige, reverserbare og treffsikre. Bruker vi for mye lut vil det bare forsterke og utsette problemene.

På lang sikt er det nemlig nødvendig med en innstramming, ikke en økning, i bruken av oljepengene. Det krever en strengere handlingsregel.

Norges fortrinn er gode, gjennomsiktige og fleksible institusjoner, som sentralbanken, med tillit i befolkningen. Når omstillingen blir tøff, kan det lønne seg å minne om at vi har et eksepsjonelt utgangspunkt. Se bare til våre naboland.

Vinteren er riktig nok kald, men den er ikke så ille som man skulle tro.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook