AMBISIØST: Arbeiderpartiets Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen (t.h) vil tilbake til at én prosent av statsbudsjettet skal brukes på kultur. Maria Boch (t.v), nestleder i Tromsø Internasjonale Filmfestival, er særlig glad for forslaget om festivalstøtteordning. FOTO: Bjørn Langsem
AMBISIØST: Arbeiderpartiets Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen (t.h) vil tilbake til at én prosent av statsbudsjettet skal brukes på kultur. Maria Boch (t.v), nestleder i Tromsø Internasjonale Filmfestival, er særlig glad for forslaget om festivalstøtteordning. FOTO: Bjørn LangsemVis mer

Arbeiderpartiet lekker partiprogram:

Nå lover hun milliarder til kultur. Vil bruke én prosent av statsbudsjettet

Ekspert er skeptisk til hvordan Arbeiderpartiet skal få til et nytt kulturløft.

(Dagbladet): Mandag legger Arbeiderpartiet frem sitt forslag til partiprogram, der ett av punktene er en detaljert plan for et nytt kulturløft. Der skriver de blant annet at de vil tilbake til at én prosent av statsbudsjettet skal brukes på kultur.

Om vi tar utgangspunkt i statsbudsjettet for 2017 som er på omkring 1300 milliarder kroner, ville det blitt ca. 13 milliarder til kulturfeltet.

- Når vi foreslår å øremerke en prosent av statsbudsjettet til kultur, betyr det at veksten i kulturbudsjettet vil være i takt med statsbudsjettet for øvrig. Vi er opptatt av at kulturlivet skal leve, utvikle seg og bli brukt, og da trenger kulturlivet økonomiske muskler, sier Hadia Tajik (Ap).

Hun mener kultur er grunnleggende, også for demokratiet, og at det er en av grunnene til at det må finnes en bredde av kulturuttrykk, og at den må finnes over hele landet.

BOKLOVEN: Arbeiderpartiet ønsker blant annet omkamp om bokloven, kunstnerøkonomireform og å videreutvikle insentivordningen. FOTO: Bjørn Langsem
BOKLOVEN: Arbeiderpartiet ønsker blant annet omkamp om bokloven, kunstnerøkonomireform og å videreutvikle insentivordningen. FOTO: Bjørn Langsem Vis mer

- Hindres av Høyre og Frp

Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener kultursatsingen står stille med dagens regjering, og legger til at det å bruke én prosent av statsbudsjettet til kultur er et virkemiddel for å nå målene deres.

Blant disse målene er en kunstnerøkonomireform, en ny støtteordning for festivaler, omkamp om bokloven, et nasjonalt kulturkort for ungdom og gratis inngang på museer for alle under 18 år. På filmfeltet vil de også øke produksjonsmidler til norsk film, videreutvikle insentivordningen til å bli mer forutsigbar, øke satsingen på kvinner i film og styrke filmformidling.

- Styrkingen skal komme hele landet til gode, og vi vil senke tersklene for folks kulturbruk, sier Trettebergstuen.

Hun innrømmer at det ser mørkt ut for å få gjennomført dette, med dagens regjering.

- Slik det er nå hindres dette av Høyre og Frp. Både Krf og Venstre har mer ambisiøse kulturbudsjetter enn det de får gjennomslag for. Deres amisjoner på kulturfeltet forsvinner i forhandlinger med Frp og Høyre, sier hun.

Skeptisk til én-prosentsmål

Per Mangset, seniorforsker ved Telemarksforskning, har forsket på kulturpolitikk i mange år. Han har blant annet sett på effektene av forrige kulturløft, som ble gjennomført fra 2005 til 2013, og sier at denne politikken hadde åpenbare mangler. Også den gangen var målet at én prosent av statsbudsjettet skulle gå til kultur.

- Kulturløftet hadde gode sider, men det ble gitt mye støtte til institusjoner, teatre, Operaen og slike ting. Engerutvalgets evaluering i ettertid viste at disse institusjonene ikke nådde ut til flere publikummere, institusjonene ble ikke mer effektive, og kunstnerne fikk ikke bedre økonomi, sier Mangset.

Han understreker at kulturløftet hadde gode effekter på andre deler av kulturlivet.

- Hvis det ikke hadde vært noe kulturløft kan det hende at situasjonen for kunstnerne hadde vært enda dårligere, så det er to sider til det, sier han.

Gikk mest ned i inntekt

Seniorforskeren mener det var en svakhet ved forrige kulturløft, at virkemidlene var for lite målrettede. Inntektene til kunstnere generelt gikk ned med 15 prosent mellom 2006 og 2013.

- Det er ikke nok bare å gi mer penger til feltet. Du må inn med spesifikke virkemidler for at institusjonene skal nå nye grupper og et bredere publikum, og for at kunstnerne skal få bedre inntekt og så videre, sier Mangset.

Men han er også litt skeptisk til regjeringens kunstnerpolitikk, og mener den lett kan føre til videre nedgang i kunstnerinntekter, og økte inntektsforskjeller.

- Nåværende regjering har en politikk som går på at kunstnere skal gjøres til entreprenører, og skal bedre sin egen økonomi med å drive mer forretningsmessig. Våre data viser at kunstnere som ikke var tilknyttet institusjoner, som frilansere, gikk mest ned i realinntekt i perioden 2006 til 2013, sier Mangset.

- Helt ulogisk

Svein Harberg (H), leder av familie- og kulturkommiteen på Stortinget, gir ingen støtte til Arbeiderpartiets forslag om å øremerke én prosent av statsbudsjettet.

- Vi har den prinsipielle oppfatningen at pengene som skal brukes gjennom statsbudsjettet skal brukes fordi de går til viktige formål, ikke fordi det er en fastsatt prosent av et annet tall, sier Harberg.

Han legger til at han regner med at dersom summen for statsbudsjettet går ned, vil Arbeiderpartiet satse mindre på kultur.

- Men da er det kanskje viktigere å satse på kultur som bindemiddelet i samfunnet. Dette er et eksempel på at det å knytte summen opp til et totaltall i budsjettet blir helt ulogisk. Kulturen må få penger fordi det er verdt å satse på det, sier Harberg.

Han mener det er en god løsning å trekke næringslivet mer inn i kulturpolitikken.

- Vi har et ønske om mest mulig ressurser til kultur, og derfor har vi invitert næringslivet til å være med på å gjøre kaken større, i sterkere grad. Det har også den effekten at næringslivet får et bevisst forhold til kultur som en viktig del av samfunnet, sier han.