MUSIKALSK ORIGINAL: Frank Tønnesen alias Tønes fikk sitt nasjonale gjennombrudd for to og et halvt år siden. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
MUSIKALSK ORIGINAL: Frank Tønnesen alias Tønes fikk sitt nasjonale gjennombrudd for to og et halvt år siden. Foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

Nå må du ikke bli for vanlig da, Tønes!

Originalen fra Sokndal leverer fortsatt på album nummer åtte.

ALBUM: Frank Tønnesen fra Sokndal, alias Tønes, er med sine hverdagslige trivialiteter i verseform noe helt for seg sjøl. Og - han har krabbet opp fra caféscenen til hovedscenen på norske festivaler.

Gjennombruddet som artist kom med dobbelt Spellemann-belønte og kritikerroste «Sån av salve» (sekser i Dagbladet) for to og et halvt år siden - etter 16 år som artist.

Men nå må han passe seg så han ikke blir vanlig.

Mer produsert Nei da, Tønes blir nok aldri helt vanlig, men «Vindbrest» er hans mest produserte og mykeste album. Det har ok melodier og det klinger bra. Det har ikke alltid gjort det. Likevel har Tønes vært mer spennende musikalsk før. Det er som om litt av piffen går ut etter de tre-fire første glitrende låtene.

Nærmere mainstream Som sist er det Frode Strømstad (I Was A King) som har produsert. Han har gjort en god jobb med å ta Tønes et godt stykke nærmere mainstream, uten at det går på bekostning av særpreget. Hør bare på de to høydepunktene «Dråba i sjøen» og «Då Runar fekk skabb» (hvilke andre synger om sånt?).

Dessuten gjør Strømstad og I Was A King-kollega Anne Lise Frøkedal noen enkle, men kule synthgrep.

Og hvilke andre artister åpner et album med å synge om jenta han traff da han jobbet som frivillig på antikkmesso på Figgjo?

Grått Revypreget er blitt mindre hos Tønes, til fordel for velprodusert musikk som veksler mellom country, folk, viser og pop. Det kler ham  godt, sjøl om det også kan bli både grått og noe stillestående.

Her er det dessuten færre av disse låtene som kan minne mer om oppramsing av tekst enn sang. Med visse unntak, selvfølgelig.

Samtidig er det - igjen - de underfundige tekstene som redder prosjektet, sjøl om det er lenger mellom gullkornene denne gang.

Men for noen herlige koringer her og der!

Nå må du ikke bli for vanlig da, Tønes!