Nå må Erna følge med. Opposisjonen har en plan

Klimasaken splitter regjeringen. Opposisjonen har en plan for hvordan de skal unngå det samme, og samtidig bygge landet, skriver Geir Ramnefjell.

FELLES POLITIKK: Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap), Geir Pollestad (Sp) og Per Espen Stoknes (MDG) la i går fram et felles dokument. Foto: Agenda
FELLES POLITIKK: Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap), Geir Pollestad (Sp) og Per Espen Stoknes (MDG) la i går fram et felles dokument. Foto: AgendaVis mer
Kommentar

Det skjer spennende ting i opposisjonen i norsk politikk. Det er ikke en setning vi har brukt for mye de siste årene, men nå er det verdt å plukke den fram fra skuffen. I all stillhet har Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og MDG - sammen med tankesmien Agenda - jobbet ut et dokument for en felles nærings- og industripolitikk, som de kaller «Grønn vekst for framtida».

Snork? Det er lett å tenke at dette er søvndyssende greier. Ordet «næringspolitikk» får de fleste til å begynne å glippe med øynene.

Men næringspolitikk er ikke hva det en gang var. Det er i ferd med å bevege seg helt øverst på den politiske dagsorden, i kombinasjon med klima og miljø. For de som tenker lange tanker for Norge, er dette helt sentralt fordi det handler om hvordan vi skal få samfunnet til å henge sammen de neste tiårene - når olja er i ferd med å ta slutt og dine og mine barn helst skal overleve i en velferdsstat i en verden der vi ikke slipper ut klimagasser. Null utslipp - samme velstand. Hvordan gjør vi det?

Dette er norske politikeres aller største utfordring. Når opposisjonen tar for seg akkurat dette temaet som sitt første, store koordinerende politiske arbeid, er det grunn til å følge med.

Bare så synd at de presenterte det for pressen og offentligheten på et møte på Stortinget i går, midt under bompengekrisa som tar all oppmerksomhet. Eller?

Timingen kunne ikke vært bedre. Bompengekrisa i regjeringen er et perfekt bakteppe, som understreker behovet for helhetlig tenkning. Tenkning som går på tvers av politiske partier, og finner fellespunkter for hvordan de ser for seg samfunnsutviklingen de neste tiårene - med ett viktig grunnprinsipp: klodens bærekraft. Det er ikke en grønn, svermerisk tanke. Det er en naturvitenskapelig realitet - etterhvert også en politisk realitet, i takt med at klima og miljørelaterte saker har dominert dagsorden stadig mer.

Politiske koalisjoner vil slite med å henge sammen uten et felles avklart prosjekt på dette området. For dagens regjering er det et tilbakevendende problem. Bompengefloka regjeringen befinner seg i nå, er egentlig en følgefeil som stammer fra budsjettforhandlingene tre-fire år tilbake. Konflikten hviler på en helt grunnleggende uenighet internt om klima og avgifter, og forfølger dermed Solbergs regjering som et spøkelse.

Hvordan? La oss hoppe tilbake til budsjettforhandlingene høsten 2015.

Regjeringen Solberg, den gang bestående av Høyre og Frp, sleit med å lande en enighet. Den kom først i stand da Erna Solberg egenhendig formulerte en såkalt merknad i budsjettet, om at det neste budsjettet skulle inneholde et grønt skatteskifte. Mer spesifikt:

«Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.»

Hurra, tenkte Venstre, og gledet seg til budsjettforhandlingene høsten 2016.

Det endte i full klinsj med Frp. De ville selvsagt ikke ha høyere avgifter på bensin og diesel. For å redde forhandlingene, vedtok partene en ambisiøs satsing på biodiesel. Det førte til massiv omsetning av palmeolje, som ingen egentlig ville ha, som ødelegger regnskogen, og som Stortinget dermed startet utfasingen av ifjor. Men uten verken dyrere bensin og diesel, og med mindre biodiesel, gikk utslippene opp igjen i 2018.

Da vil selvsagt ikke Venstre eller KrF komme ilende til for å redde Frp ut av bompengetrøbbelet sitt. De ville i så fall fått i pose, sekk og mer økte utslipp.

Det er tydelig for all verden: Regjeringen Solberg mangler en helhetlig strategi på klima, som er forankret og kan gjennomføres uten stadige krangler og omkamper.

Denne saftige og avgjørende politiske konfliktlinjen er det opposisjonen nå forsøker å avklare. Får de det til, har de både skaffet seg en stor strategisk fordel - i tillegg til et klokt og fornuftig felles prosjekt som vil kunne mobilisere velgere.

Det er noen hindringen på veien. De politiske uenighetene blir ikke borte med et felles dokument, de blir bare slipt ned. Dokumentet deres snakker for eksempel bare om viktigheten av handel med utlandet, og nevner ikke EØS fordi SV og Senterpartiet er imot. Dokumentet tar også for seg bioøkonomi, men går ikke inn i skogpolitikk - fordi uenigheten mellom Senterpartiet og MDG er for stor .

Men det er samtidig mange viktige rammer, som en mer aktiv stat gjennom en såkalt «retningsgivende næringspolitikk» hvor man plukker ut næringer man mener det bør satses på. Dessuten, økt ressursproduktivitet. Det er en modell for hvordan vi fortsatt kan ha økonomisk vekst, men med lavere ressursutnyttelse. I praksis dreier det seg om å utvikle og bygge ut nye løsninger som gir mindre belastning, som passivhus og elektrisk kollektivtransport.

Partiene er blitt enige om ideologi, og hovedtrekkene når det gjelder den praktiske tilnærmingen. De skal jobbe mer med detaljene, slik at de skal kunne spilles inn før partiene spikrer programmene sine fram mot neste stortingsvalg.

Men hva med bompenger, da? Det glemte vi journalistene å spørre om under pressekonferansen. Det er vel uansett ikke det vi skal leve av etter olja.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.