UTVIDE: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen må utvide den lille grønne boka betraktelig. Foto: Øistein norum Monsen / Dagbladet
UTVIDE: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen må utvide den lille grønne boka betraktelig. Foto: Øistein norum Monsen / DagbladetVis mer

Nå må hele regjeringen bli klimaministre

Vidar Helgesen har lovet bort enorme kutt.

Kommentar

Klima og miljøminister Vidar Helgesen har fått kjeft fra sine politiske motstandere. Han har sittet musestille i båten og ventet på hva EU ville servere av krav om utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, som Norge har forpliktet seg til.

I går kom de endelig. Da reiste Helgesen seg opp og rugget båten til de grader. Til VG har han vist til en liste med kuttmål som tangerer alle de mest ambisiøse tiltakene til miljødirektoratet. Det vil kreve en klimaprioritering fra hele regjeringen som til nå har vært temmelig fraværende.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil måtte sette kraftig sjøbein. De saftigste kuttene må komme i transport, og vil få store konsekvenser for neste Nasjonal transportplan (NTP) som skal behandles i Stortinget neste år. Landbruksminister Jon Georg Dale vil også få utfordringer med å holde balansen. Halvparten av klimautslippene fra jordbruket kommer fra fordøyelsen til husdyrene, også kalt promp. Klimaminister Helgesen sier vi må redusere bruken av rødt kjøtt. Et åpenbart klimatiltak, men som nesten oppskriftsmessig tiltrekker seg hets av typen MDG holder på å drukne i. Det er bare å glede seg.

Med forpliktelsene vi fikk servert fra EU i går, har klimaspørsmålet for alvor blitt en akutt politisk oppgave som regjeringen ikke kan unngå å ta tak i umiddelbart. Det kommer til å skape konflikt og støy i det politiske landskapet. Vidar Helgesen skal ha honnør for ta kraftig i, og ikke minst for å avfeie at kvotekjøp vil være en løsning i denne sammenheng.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimadebatten er komplisert og teknisk, og gårsdagens nye EU-krav gjør den enda litt mer innviklet. Helt enkelt forklart har EU mål om å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030. 43 prosent skal skje innen kvotepliktig sektor, det vil si industri, offshore og luftfart. 30 prosent skal skje innenfor ikke-kvotepliktig sektor, som omfatter transport, jordbruk, avfall og bygg. Det var denne siste delen, ikke-kvotepliktig sektor, som ble fordelt i går. Norge må her kutte 40 prosent, fordi vi er et av de rikeste landene.

Forvirrende nok finnes det muligheter for å kjøpe kvoter i ikke-kvotepliktig sektor, men disse er langt mer begrensede enn i kvotepliktig sektor. Kuttene må faktisk tas. Og hvis du fortsatt henger med: I kvotepliktig sektor er det bedriftene som håndterer kvotene, mens statene har ansvaret for kvotene i ikke-kvotepliktig sektor. Logikken bak delingen er at områdene i den ikke-kvotepliktige delen av systemet typisk dreier seg om strukturelle forhold som statene har et særlig ansvar for, som veibygging, infrastruktur og avfallshåndtering.

Det betyr også at regjeringen får krav om å rapportere nøyaktige utslipp til EU, og at vi risikerer straff i form av krav om ekstra innstramminger dersom vi ikke når målene. Kuttene må settes ut i livet, og det kommer til å bli merkbart. Ikke minst når de skal bankes gjennom av politikerne.

Et godt eksempel på klimakranglene som vil komme, er den vi så før sommeren om nullutslippsbiler. I behandlingen av energimeldingen ble det lagt inn et mål om at det bare skal selges biler med nullutslipp innen 2025. Det ble tolket som et forbud, noe som ikke var med i formuleringene. I etterkant har Frp-nestleder Per Sandberg skrytt av å ha fått fjernet forbudet, som det altså aldri var snakk om.

Det gjorde det samtidig enklere for ham å stille opp i et intervju på bobilferie i VG, og si at «forurenser skal betale». Det er ikke nytt at Frp sier dette, men det slår i alle fall fast at det heldigvis ikke finnes partier på Stortinget som er praktiserende klimafornektere.

Ikke dermed sagt at det blir enkelt framover. Djevelen ligger definitivt i detaljene i klimapolitikken, og Sandberg serverte en ny i samme intervju: Han vil samle alle miljøavgifter på bil i drifstoffavgiften. Det er et pussig utspill, for Sandberg må vite at det vil gjøre drivstoffet helt urimelig dyrt. Motivasjonen kan man bare spekulere i. Vil han gjøre det for å få de samlede utgiftene ned?

Les også: Slik vurderer Dagbladet regjeringens arbeid med klima, økonomi, kommunereform og asylpolitikk

Den som slipper unna de nye EU-kuttene, er olje- og energiminister Tord Lien. Regjeringens appetitt på olje og gass er ikke rammet av utslippskravene. Dermed er Norges soleklart mest avgjørende bidrag til klimaendringene uberørt av avtalen. Det gir regjeringen en desto større forpliktelse til å følge opp ikke-kvotepliktig sektor.

Og bare for å minne om det: Juni var den 14. måneden på rad med rekordhøye temperaturmålinger på jorda. 0,9 grader høyere enn normalt. Det er den lengste strake perioden med temperaturrekord på de 137 årene man har målt temperaturene globalt.