Skaperen av «Sandman»: Neil Gaiman (53) slo igjenom med tegneserien «Sandman», men har siden det skrevet en rekke barne- og voksenromaner, «Havet i enden av veien» er kanskje den beste til nå.
Skaperen av «Sandman»: Neil Gaiman (53) slo igjenom med tegneserien «Sandman», men har siden det skrevet en rekke barne- og voksenromaner, «Havet i enden av veien» er kanskje den beste til nå.Vis mer

Nå må Neil Gaiman få plass i det virkelig gode selskap

Hans nye roman anbefales til alle.

ANMELDELSE: En av de største leseropplevelsene jeg hadde i tenårene var Neil Gaimans tegneserieepos «Sandman».

Ikke bare åpnet serien tegneseriesjangeren for meg, på nytt, den fikk meg også til å innse at god litteratur ikke bare finnes mellom stive permer hvor det er trykket «roman» på forsiden.

God barndomsskildring
Det betyr ikke at Gaiman ikke kan skrive gode romaner også, det har han bevist med blant annet «American gods» og «Anansi boys». Men «Havet i enden av veien» bringer likevel en ny dimensjon inn i Gaimans forfatterskap. Til nå har bøkene stått skjevt innenfor fantasy-sjangeren, men i denne barndomsskildringen får Gaimans fantastiske elementer en mer naturlig plass.

Historien begynner med at en middelaldrende mann kjører en tur etter begravelsen til et nært familiemedlem. Plutselig innser han at han kjører mot barndomshjemmet. Det er revet, og han drar videre til en gård i enden av samme vei. Møtet med gården og den gamle damen som bor der vekker en rekke undertrykte minner i ham, «[...] mens jeg sto der i gangen kom alt tilbake.»

Et ensomt barn
Den tilbakeskuende jeg-historien begynner med noen såre erindringer. Et bursdagslag uten at noen kommer, en kattunge han elsket høyt som blir påkjørt. Lite kan få meg til å bli så lei meg på et barns vegne som slikt, men Gaiman unngår å gjøre det til en tåreperse, hendelsene blir rørende, men også nøkternt og godt beskrevet:

«Jeg var lei meg for at ingen var kommet i selskapet mitt, men glad for at jeg hadde en Batman-figur, og jeg hadde en fødselsdagspresang som ventet på å bli lest, et komplett sett med alle Narnia-bøkene [...]»

Bokflukt
Den lille gutten flykter inn i bøkene, men etter hvert skjer det mystiske og fæle ting rundt ham som gjør at han må få hjelp av de tre generasjonene kvinner på Hempstock-gården. Deres visdom og kjærlighet gir ham trygghet i en ellers skummel verden:

Nå må Neil Gaiman få plass i det virkelig gode selskap

«Voksne ser heller ikke ut som voksne inni seg. Utenpå er de store og tankeløse og vet alltid hva de gjør. Inni ser de ut som de alltid har gjort.  Som de gjorde da de var på din alder. Sannheten er at det ikke finnes voksne. Ingen i hele, vide verden.»

Sjangeroverskridende
Syvåringens kamp mot demonene er en underholdende historie i seg selv, men det at hendelsene også kan leses som barnets møte med den skumle og utrygge voksenverden, hever fortellingen mange hakk til. Derfor kan boka trygt anbefales til fantasy-fans så vel som til dem som vil ha mer tradisjonelle romaner, og ikke minst, til alle dem imellom.