OMDØMME: Oppdrettsselskapene må ta laksens omdømme på alvor og rydde opp i de alvorlige problemene som er knyttet til bruken av soya!, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
OMDØMME: Oppdrettsselskapene må ta laksens omdømme på alvor og rydde opp i de alvorlige problemene som er knyttet til bruken av soya!, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Lakseoppdrett

Nå må oppdretts­selskapene på banen

Laksen er en av våre største eksportvarer og et symbol på Norge som stolt fiskerinasjon. Men bak det lyserosa gullet, lurer avskoging og menneskerettighetsbrudd. Nå må oppdrettsselskapene på banen.

Meninger

Dagbladet viste nylig hvordan leverandørene av soya til norsk oppdrettsnæring er knyttet til ulovlig avskoging, voldelige konflikter, soyadyrking på urfolksterritorier, ulovlig sprøytemiddelbruk og slaveliknende arbeidsforhold i Brasil. Innholdet er basert på en ny rapport fra Regnskogfondet og Framtiden i våre hender.

Alle de fem selskapene som produserer fiskefôr i Norge har kommentert funnene, og sier de tar saken alvorlig. Det er bra at flere av dem virker å anerkjenne behovet for å se utover sin egen leverandørkjede.

Men fôrprodusentene skal ikke måtte løse dette alene. De virkelig store aktørene er oppdrettsselskapene som produserer laksen. Over halvparten av verdens lakseproduksjon foregår i Norge, med noen få selskaper i spissen.

I 2017 ble det eksportert drøyt én million tonn laks til en verdi av 65 milliarder kroner. Med en omsetning på 35 milliarder kroner i 2017, er Marine Harvest verdens største oppdrettsselskap. Lerøy er nest størst, og hadde i 2017 en omsetning på 19 milliarder kroner. Nummer tre, SalMar, hadde en omsetning på 9 milliarder kroner i 2017.

Disse selskapene har et særskilt ansvar for å sikre at aktørene som leverer soya til fiskefôret de bruker ikke er involvert i avskoging og menneskerettighetsbrudd, men foreløpig har det vært full stillhet. Ingen har krevd svar. Synes de det er akseptabelt med denne typen miljøkriminalitet? Hvis ikke; hva vil de gjøre med det?

Regjeringen har ambisjoner om å femdoble oppdrettsnæringen, og med mindre fôrsammensetningen endres vil dette føre til en femdobling av soyaimporten til fiskefôr. En så kraftig etterspørselsvekst vil bidra til mer avskoging – selv om akkurat den soyaen som kommer til Norge er sertifisert og trolig ikke kommer fra nylig avskogede områder.

I jakten på nye råvarer til laksefôret er det imidlertid viktig å sikre seg at erstatningene er bærekraftige, for å unngå at økt etterspørsel fører til andre negative konsekvenser.

Utvikling og testing av nye typer fôrråvarer er derfor viktig. Men det koster penger. Et fôr der soya er byttet ut med nye råvarer vil trolig også gi en høyere kilopris. Vi er avhengige av endringsvilje, investeringsvilje og betalingsvilje fra oppdrettsselskapene for å få tatt i bruk nye fôrresepter, med lavere soyainnhold og nye, bærekraftige fôringredienser.

Regnskogfondet forventer nå at Marine Harvest, Lerøy og SalMar kommer på banen, med høye ambisjoner og tydelige handlingsplaner for hvordan de skal rydde opp. Oppdrettsselskapene må:

1) Redusere sitt soyaforbruk.

2) Sikre at selskapene som leverer soya ikke kan knyttes til avskoging og annen kriminalitet.

3) Bidra til å utvikle kommersiell produksjon av alternative, bærekraftige fôrråvarer.

Vi nordmenn ønsker å være stolte av laksen vår. Den promoteres som norsk, og den promoteres som bærekraftig. Oppdrettsselskapene må ta laksens omdømme på alvor og rydde opp i de alvorlige problemene som er knyttet til bruken av soya!