TRUSSELEN OM klimaendringene henger over oss alle som en mørk sky av uvisshet. I mange av de fattige landene der Kirkens Nødhjelp jobber er følgene av klimaendringene allerede svært alvorlige. Behovet for å intensivere arbeidet med å redusere og forebygge klimaendringene er påtrengende. Tiden for å stå på sidelinjen i klimadebatten er ugjenkallelig over. Når Kirkens Nødhjelps styre etter en lang prosess nå har vedtatt at organisasjonen må involvere seg i debatten om norsk klimapolitikk, er det et utrykk for en dyp bekymring over den politiske handlingslammelsen som preger verdenssamfunnet. FNs klimapanel skriver i sitt utkast til ny hovedrapport at klimaendringene nå har nådd en skala kloden ikke har sett maken til på minst 20.000 år. De allerede dokumenterte effektene viser seg stadig hyppigere og kraftigere; omfanget av tørke og flom i Afrika sør for Sahara og flodbølgene som rammer Mellom-Amerika er tydelige konsekvenser av den globale oppvarmingen.

FØLGENE FOR fattige og sårbare grupper er ødelagte levekår og økende usikkerhet. For selv om klimaendringene i høyeste grad er et globalt fenomen, får de mer dramatiske konsekvenser for fattige enn for rike land. En fellesnevner er at været blir mer ekstremt: Tørre områder blir enda tørrere og tropiske områder blir enda fuktigere. Hyppigheten av ekstremvær vil også tilta. For mennesker som allerede i dag lever i sårbare og fattige samfunn medfører dette redusert tilgang til mat og vann, samt økende sykdomsspredning som følges av økende flyktningstrømmer og økt kamp om allerede knappe ressurser.Dermed står flere tiår med fremgang i kampen for fattige menneskers rettigheter og verdighet i fare for å vaskes bort, som følge av rike lands utslipp av fossilt brensel. Utviklingspolitikken må derfor avspeile klimaendringenes enorme utfordringer. Om vi unnlater å ta hensyn til klimaendringer, risikerer vi å binde opp en stadig økende andel av bistandmidlene i reaktiv krisehjelp. Kirkens Nødhjelp mener at en større andel av Norges bistandsmidler bør kanaliseres til finansiering av tiltak som reduserer konsekvensene av klimaendringer, men det er også på tide at man stiller spørsmålet om ikke de geografiske prioriteringene også bør avspeile alvoret i situasjonen. Da tenker vi selvfølgelig på å prioritere land og regioner som Bangladesh og Øst-Afrika hvor endringene rammer hardt. Men spørsmålet gjelder også i aller høyeste grad for de mange stillehavsøyene hvor hele samfunn er i ferd med å bli vasket vekk fra jordas overflate.