Foto: Berit Roald / Scanpix
Foto: Berit Roald / Scanpix Vis mer

LEDER

Nå møter Kina endelig motstand

Med sin nye sikkerhetslov har Kina brutt avtalen om frihet i Hongkong. Ønsket om å tilby demokratiforkjempere asyl bærer bud om en ny æra i politikken overfor Kina.

Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Høyres finslepne slugger og nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Michael Tetzschner, løfter i en kronikk i Aftenposten svært interessante tanker om vårt forhold til Kina.

Han ønsker at Norge skal gi asyl til demokratiforkjempere som er i fare etter at Kina i slutten av juni vedtok en ny sikkerhetslov. Loven har med ett slag fjernet friheter og åpnet for sensur og straff av regimekritikere i Hongkong, som tidligere har hatt en stor grad av beskyttelse.

Denne beskyttelsen har sin bakgrunn i avtalen Storbritannia og Kina inngikk da Hongkong ble tilbakelevert i 1997, og følger et prinsipp omtalt som «ett land, to systemer». Det skulle sikre innbyggerne i Hongkong et uavhengig rettsvesen og flere friheter enn kinesere flest.

LUFTFORURENSNING: Luftforurensingen i Kina er verre enn før coronapandemien stengte ned landet, ifølge en fersk rapport. Video: AP / CCTV. Arkivfoto: Splash News / NTB Scanpix Vis mer

Med den nye sikkerhetsloven på plass kan avtalen med Storbritannia anses som brutt. Nettopp dette er det bærende argumentet i Tetzschners innlegg, og her finner vi nøkkelen til en ny, utenrikspolitisk tilnærming til Kina som vi trolig vil se mer av i tida som kommer - ikke bare fra hjemlig hold, men også internasjonalt.

Store deler av det internasjonale samfunnet har trodd at den kommunistiske ettpartistatens økonomiske oppmykning ville bli fulgt av en politisk oppmykning. Det har ikke skjedd, de seinere årene snarere tvert imot.

Det vi ser nå er at omverdenen bygger opp et politisk forsvarsverk for å reagere på utviklingen i Kina. Autoritære trekk blir i økende grad møtt av tilsvarende mottrekk. Tonen har blitt skarpere i EU, og i USA er kritikk av utviklingen i Kina blant få politiske saker som forener demokrater og republikanere.

Tetzschners innlegg må leses inn i dette bildet. Sammen med Venstre-leder Trine Skei Grande er han også med i ledergruppen i en nyopprettet allianse av parlamentarikere i flere land, IPAC. Gruppa arbeider for reform av hvordan demokratiske land forholder seg til Kina.

Tetzchner gir selv en god og kortfattet beskrivelse som skisserer hvor omfattende Kinas maktbruk er, i tillegg til undertrykkelse av opposisjon og minoriteter: «Med makt menes ikke bare åpenlyse trusler om bruk av vold, men alle virkemidler som er nyttige for maktformål. Som kreditors styrkeposisjon for å påvirke gjeldssatte stater, til åpen intimidering av land og bedrifter. Men også dataangrep, overvåking, industrispionasje og tyveri av patenter».

Utspillet er et praktisk politisk forslag fra en stortingspolitiker om asylpolitikk, men må også forstås som en skjerpelse av den politiske tonen overfor Kina. Det kan virke som et life bjeff. Norge jobber fortsatt med å etablere en frihandelsavtale med Kina. Guri Melby (V) nominerte i fjor høst i kraft av vervet som stortingspolitiker folket i Hongkong til fredsprisen. Som kunnskapsminister og del av regjeringen er hun nå talende taus.

Spørsmålet er om slike frihandelsavtaler er noe verdt så lenge Kina bryter andre internasjonale avtaler. Derfor gir kritikken resonans - ikke bare i en norsk politisk sammenheng, men også som en del av en velkommen internasjonal trend.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer