KORALLREVET DØR: En dykker undersøker blekingen av koralrevet i havet utenfor Maldivene. Halvparten av The Great Barrier Reef har ifølge en korallekspert dødd de siste to åra. Foto: The Ocean Agency / XL Catlin Seaview Survey / AP / NTB Scanpix
KORALLREVET DØR: En dykker undersøker blekingen av koralrevet i havet utenfor Maldivene. Halvparten av The Great Barrier Reef har ifølge en korallekspert dødd de siste to åra. Foto: The Ocean Agency / XL Catlin Seaview Survey / AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Nå ødelegger vi det vakreste som finnes

Det er til å skrike over. Verdens aller vakreste naturområde er i ferd med å bli ødelagt. Det går kjempefort, det skjer nå, og det er vår skyld.

Meninger

Om du ikke selv har dykket på et korallrev, har du garantert sett det på tv. Et korallrev er et sted der naturens oppfinnsomhet har fått boble over. Revet har fisk og koraller i alle mulige farger, størrelser og fasonger. Det har dramatiske og nærmest endeløse korallvegger, massive hjernekoraller, kjempemuslinger større enn et menneske og sjøhester mindre enn en lillefingernegl. Og så skjer det noe hele tiden. De underligste skapninger kryper opp av hullene sine, mens fisk i alle regnbuens farger glir eller bukter seg forbi.

GENERALSEKRETÆR: Nina Jensen.
GENERALSEKRETÆR: Nina Jensen. Vis mer

Great Barrier Reef er verdens største korallrev. Det ligger i havet langs østkysten av Australia og er et av de mest kompliserte økosystemer på jorda. Det meste av revet er to millioner år gammelt. De forunderlige artene lever med og av hverandre. Forskerne har registrert mer enn 1600 fiskearter, 600 korallarter, 30 forskjellige hval- og delfinarter, en stor bestand av sjøku og seks havskilpaddearter. Siden 1981 har revet stått på UNESCOs verdensarvliste.

Great Barrier Reef er ikke bare det vakreste naturområdet i verden, det er en levende lærebok i økologi, samspill og gjensidig avhengighet. Å dykke der er så magisk at det nesten er vanskelig å forklare. Tenk deg et korallrev på størrelse med hele Norge – bygget av en levende organisme.

Nå dør revet. Akkurat nå.

To år på rad har Great Barrier Reef vært utsatt for massiv bleking av koraller. Bleking oppstår når vannet blir varmere enn vanlig og holder seg varmt lenge. Det er ikke endelig fastslått hvor omfattende årets skader er. Men den australske koralleksperten Terry Hughes, som leder den nasjonale forskergruppen som vurderer korallblekingen, sier nå at halve revet har dødd på to år: 30 prosent i 2016, 19 prosent til i år.

I områder på størrelse med halve Norge, som var et naturens mirakel for et par år siden, står nå bare døde koraller igjen. Litt etter litt dekkes de av slimete, brune alger.

Det er ikke bare Great Barrier Reef som rammes. Korallrev kloden rundt opplevde bleking i fjor. Overalt er årsaken den samme: Varmere hav. Korallrevene utgjør bare 0,1 prosent av havbunnen, men er tilholdssted for 25 prosent av alt liv i havet. For dette livet utgjør klimaendringene nå en akutt trussel.

Noen snakker fortsatt om klimaendringer som om de muligens vil få stor betydning en gang langt inn i framtida. Men vi kan stryke både «muligens» og «langt inn i framtida». Forandringene foregår nå. Verdens Meteorologiske Organisasjon har aldri registrert noe varmere år enn 2016. I fjor var verden 1,1 grader varmere enn den var før menneskene begynte å bruke kull, olje og gass i stor skala.

Vi har bare så vidt begynt å forstå hva som skjer med naturen når vi forandrer alt. I vinter kom en ny studie om hva klimaendringene betyr for truede dyrearter rundt om i verden. En internasjonal forskergruppe dokumenterte at nesten halvparten av pattedyrene på den offisielle, internasjonale rødlista over truede arter er påvirket negativt av klimaendringer. Det samme gjelder en firedel av fuglene. Mest sårbare for klimaendringer er arter som er spesialister på å overleve under helt bestemte vilkår.

Konsekvensene merkes også her hjemme. Bare i Norge – inkludert Svalbard – er 172 arter på rødlista oppført som truet på grunn av klimaendringer. Endringene i og rundt iskanten er spesielt alvorlige. Vi kan allerede slå fast at isavhengige arter som narhval, isbjørn og klappmyss vil oppleve voldsomme reduksjoner i sine leveområder i årene og tiårene foran oss. De vil være helt avhengig av at politikere i flere land samles om nye former for vern. Derfor har WWF foreslått at Norge blir en pådriver for et økologisk sammenhengende nettverk av marine verneområder i Arktis. Hensikten er å sikre at det arktiske dyrelivet uforstyrret kan følge etter når iskanten flytter seg.

Det handler ikke om hvor mye CO₂ det er plass til. Situasjonen roper på liknende nytenkning også på andre områder. For Great Barrier Reef kan det allerede være for seint – selv om det sannsynligvis vil være mulig å bevare mindre områder her og der. Det aller viktigste nå er å få klimautslippene ned så raskt som overhodet mulig.

Her i landet hører vi ofte politikere og oljefolk snakke om hvor mye olje og gass det er «plass til» i et togradersscenario. Unnskyld, men det er til å bli sprø av. Mens vi småkrangler om avgiftsfordelene til elbiler og fantaserer om en evig framtid for norsk olje og gass, dør den vakreste naturen i verden foran øynene våre. Og vi vet at dette bare vil bli verre. Det er bare én ting å gjøre, og det er å snu.

Verdenshavene har mye mer enn katastrofen i korallrevene å slite med. Temperaturendringer, havforsuring, overfiske, forsøpling og ødeleggelse av leveområder rammer både natur og mennesker hardt. Bare siden 1970-tallet har nesten 40 prosent av mengden liv i havet forsvunnet. Fortsetter forsøplingen, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Til sammen er dette en utfordring av eksistensielle dimensjoner.

Stortinget har nettopp vedtatt at Norge skal ta en internasjonal lederrolle for sunne og bærekraftige hav. Denne uka samles statsledere fra hele verden i New York for å snakke om hvordan de kan redde verdenshavene. Her må Erna Solberg og Vidar Helgesen vise at havnasjonen Norge mener alvor med å ta lederskap. Vi trenger en ny type globalinnsats for å utvikle og finansiere bærekraftig fiskeriforvaltning, marint vern, stans i havforsøpling og tiltak for å hindre havforsuring. Norge bør mobilisere internasjonalt samarbeid som sørger for finansiering, nye juridiske rammeverk og økt kunnskap.

Heller ikke dette vil være nok. Men det vil hjelpe. La det som skjer med Great Barrier Reef være en påminnelse om hvor mye det haster.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook