Nå pensjoneres denne pekefingeren

Få tårer felles. Hva mener du?

Få tårer felles når Norges eldste debattprogram tas av lufta. Men både politikere og medieforskere er enige om at Holmgang har vært viktig.

Den dirrende pekefingeren kommer gjennom TV-ruta og helt bort til sofaen. Med inntrengende øyne og opprørt røst sier programlederen:

«Norge går så det griner. Landet renner over av penger. Likevel lider våre gamle. Kan vi være stolt av eldreomsorgen her i landet?»

Ring inn for «ja» eller «nei».

De spissformulerte spørsmålene har vært et varemerke for Oddvar Stenstrøm og Holmgang. Programmet har vært på lufta helt siden TV 2 ble født.

Etter mer enn 350 programmer går siste sending på lufta om få uker.

Folkelig stil

- Jeg kommer ikke til å savne det. Men Holmgang har utvilsomt vært viktig for den politiske debatten, og for å bringe diskusjonene ut på arbeidsplasser og blant folk flest. Her har Holmgang bidratt med sin folkelige stil, i motsetning til NRK som i tidligere tider konsentrerte seg om eliten, sier pensjonert Frp-formann Carl I. Hagen.

GAMMEL TRAVER: Nå pensjoneres Holmgang. Her er programleder Oddvar Stenstrøm fotografert i 2004. Foto: Tom Martinsen
GAMMEL TRAVER: Nå pensjoneres Holmgang. Her er programleder Oddvar Stenstrøm fotografert i 2004. Foto: Tom Martinsen Vis mer

Hagen var med på det aller første Holmgang, som de første årene ble ledet av Nils Gunnar Lie. Og han ble en gjenganger. Ofte var innvandring tema.

Hagen legger ikke skjul på at Holmgang var en arena for å vise seg fram.

- Det er også eksempler på dem som har falt gjennom, fordi de ikke behersket formen, sier han.

Frp-vekst

Professor Ragnar Waldahl ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo peker på at Holmgang har favorisert politikere som «snakker i ingresser» - kort og spissformulert.

Han mener at Holmgang har bidratt til Fremskrittspartiets vekst:

- Det har utvilsomt vært viktig for politikere å stille opp. Ikke minst har programmet vært viktig for Carl I. Hagen. Her har han hatt en scene for å vise at han er med. At det har hatt betydning, er hevet over tvil, sier professoren.

Dyrket uenighet

Førsteamanuensis Jens Kjeldsen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen mener at Holmgang på godt og på vondt har bidratt til en debattkultur i Norge.

- Min oppfatning er at vi er veldig konsensusorientert i Norge. Helst skal alle være enige. Da er det sunt for oss å læres opp til å være uenige. Holmgang har engasjert, sier han.

Kjeldsen beskriver seerspørsmålene av typen «er radikale muslimer en trussel mot vestlige verdier?» som «famøse» og «komplett forferdelige».

- Det er fryktelig forenklede spørsmål som stilles. Den åpenbare faren med slik forenkling er at debatten forflates. Men det er også fordeler med tydelige og forenklede spørsmål fordi de fokuserer debatten. Jeg sier ikke dette som noen lovsang til Holmgang, men av og til glemmer vi de verdiene som ligger i en klar debatt, sier Kjeldsen.

Stikk motsatt

Det er for lengst bevist at spørsmålene, og svarene som seerne ringer inn, ikke har vært noe godt mål på folkets meninger.

Et meningsmålingsinstitutt stilte for noen år tilbake nøyaktig samme spørsmål til 1.000 tilfeldig utvalgte personer som ble ringt opp samme kveld som Holmgang gikk på lufta. Resultatet ble stikk motsatt av det som kom fram på skjermen.

- De har gitt et fordreid bilde av hva folk mener. Det har vært noe av det mest betenkelige med programmet, mener professor Waldahl.

(NTB)