Etter raskt arbeid fra departementet ble forslaget til den såkalte «coronaloven» lagt fram i et ekstraordinært statsråd på onsdag. Loven er en midlertidig lov om forskriftshjemmel som har som formål å avhjelpe konsekvenser av Covid-19. Vi tviler ikke på at regjeringen har gode intensjoner med forslaget. Vi mener imidlertid at forslaget innebærer en fare for uthuling av rettsstatlige prinsipper.

1. Demokrati og maktfordeling

Demokratiet er bygget på det grunnleggende maktfordelingsprinsippet hvor Stortinget bestemmer lovene og regjeringen styrer etter disse. Coronaloven innebærer en total omveltning og undergraving av dette systemet. Enkelt sagt gir den regjeringen adgang til å bestemme alt på alle samfunnsområder, så lenge de anser det nødvendig for å bekjempe coronaepidemien. Vi har ingen grunn til å tro at regjeringen ønsker å misbruke denne myndigheten – men hva med dem som kommer etterpå? Den uthuling av beskyttelsen mot maktmisbruk som forslaget representerer er bemerkelsesverdig lite diskutert i forslaget eller offentligheten generelt.

Stortinget skal ikke godkjenne forskrifter som regjeringen gir i medhold av coronaloven. Tvert imot følger det av forslaget at forskriftene bare skal meddeles til Stortinget. Dette er ikke en forespørsel – det er en orientering. Den kontrollmekanismen som det vises til er begrenset til at Stortinget i etterkant og på eget initiativ kan treffe vedtak som helt eller delvis opphever en slik forskrift, med minst en tredjedel av stemmene.