DEBATT

Coronaviruset:

Nå river det i rettsstatens bærebjelker

Coronaepidemien er skummel og ukjent. Det samme gjelder coronaloven.

TRUER DOMSTOLENES UAVHENGIGHET: Det virker som regjeringen dermed legger opp til at det er justisdepartementet (regjeringen, her ved justisminister Monica Mæland) som skal bestemme når domstolene skal åpne og lukke, og hvilke saker de skal behandle. Dette er et alvorlig inngrep i domstolens uavhengighet, mener artikkelforfatterne. egger fram tall på statsansatte.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
TRUER DOMSTOLENES UAVHENGIGHET: Det virker som regjeringen dermed legger opp til at det er justisdepartementet (regjeringen, her ved justisminister Monica Mæland) som skal bestemme når domstolene skal åpne og lukke, og hvilke saker de skal behandle. Dette er et alvorlig inngrep i domstolens uavhengighet, mener artikkelforfatterne. egger fram tall på statsansatte. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Etter raskt arbeid fra departementet ble forslaget til den såkalte «coronaloven» lagt fram i et ekstraordinært statsråd på onsdag. Loven er en midlertidig lov om forskriftshjemmel som har som formål å avhjelpe konsekvenser av Covid-19. Vi tviler ikke på at regjeringen har gode intensjoner med forslaget. Vi mener imidlertid at forslaget innebærer en fare for uthuling av rettsstatlige prinsipper.

1. Demokrati og maktfordeling

Demokratiet er bygget på det grunnleggende maktfordelingsprinsippet hvor Stortinget bestemmer lovene og regjeringen styrer etter disse. Coronaloven innebærer en total omveltning og undergraving av dette systemet. Enkelt sagt gir den regjeringen adgang til å bestemme alt på alle samfunnsområder, så lenge de anser det nødvendig for å bekjempe coronaepidemien. Vi har ingen grunn til å tro at regjeringen ønsker å misbruke denne myndigheten – men hva med dem som kommer etterpå? Den uthuling av beskyttelsen mot maktmisbruk som forslaget representerer er bemerkelsesverdig lite diskutert i forslaget eller offentligheten generelt.

Stortinget skal ikke godkjenne forskrifter som regjeringen gir i medhold av coronaloven. Tvert imot følger det av forslaget at forskriftene bare skal meddeles til Stortinget. Dette er ikke en forespørsel – det er en orientering. Den kontrollmekanismen som det vises til er begrenset til at Stortinget i etterkant og på eget initiativ kan treffe vedtak som helt eller delvis opphever en slik forskrift, med minst en tredjedel av stemmene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer