GJENNOMBRUDD: EU kvotesystem strammes til. Foto: NTB Scanpix
GJENNOMBRUDD: EU kvotesystem strammes til. Foto: NTB ScanpixVis mer

Klimapolitikk:

Nå ser vi hvorfor det er riktig å koble seg opp mot EUs klimapolitikk

EU-byråkratiet har lykkes med å stramme kvotesystemet.

Meninger

Denne uka godkjente EU-rådet, altså representantene for alle medlemslandenes regjeringer, forslaget til innstramminger i EUs kvotemarkedsystem. Dermed gjenstår bare formaliteter før endringene kan settes ut i livet.

Det er svært gode nyheter, og viser hvorfor det er viktig og riktig at Norge har knyttet seg opp til EUs klimapolitikk og kvotesystem.

EUs kvotesystem ble etablert i 2005, og har siden fått mye fortjent kritikk. Kvotesystemet omfatter blant annet industri og energiproduksjon.

Prinsippet med kvotesystemet var at prisen på kvoter skulle føre til utslippskutt der det koster minst. Ved å etablere samarbeidet på tvers av alle medlemslandene i EU skulle man sikre en effektiv, overnasjonal innsats - og dermed unngå at gode tiltak for kutt i ett land ble undergravet av utslippsøkninger i et annet.

Men fordi prisen på kvoter har vært for lav til å ha reell effekt, og antallet overskuddskvoter i systemet har vært så stort, har det i praksis ikke fått den virkningen man så for seg.

Beslutningsmaskineriet i EU blir ofte kritisert for å være treigt og tungrodd. Men de nye innstrammingene i kvotesystemet viser at byråkratiet kan fungere godt, og at unionen er i stand til å meisle ut klok og effektiv politikk.

Da man begynte å diskutere endringer i kvotesystemet, var det første forslaget å øke takten på hvor mange kvoter som skulle tas ut av markedet, fra 48 millioner til 52 millioner tonn årlig. Omtrent tilsvarende Norges årlige, totale utslipp. Men med dette grepet ville man ikke klare å få redusert antall kvoter nok til at systemet ville få effekt fra 2030, slik man ønsket.

Med bidrag fra blant annet det norske analysemiljøet i Thomson Reuters Point Carbon, har imidlertid EU kommet fram til et smartere og mer effektivt system.

EU har benyttet seg av en annen del av kvotesystemet, kalt MSR, for å løse floken. MSR er en såkalt stabiliseringsreserve, en slags parkeringsplass for kvoter som er til overs i systemet. Fra før er reglene slik at 12 prosent av kvotene i MSR skal fjernes hvert år, men med de nye reglene dobles dette tallet til 24 prosent. I tillegg har den svenske regjeringen fått gjennomslag for et forslag som øker antallet kvoter som slettes permanent fra MSR.

Det gir to svært gunstige effekter:

De totale kuttene i antall kvoter vil bli på 3,1 millioner kvoter fra 2019 til 2030. EU er dermed på vei til å overoppfylle målet om å nå 40 prosent kutt innen 2030.

I tillegg betyr det at utslippskutt i kvotepliktig sektor nå faktisk vil føre til reelle utslippskutt totalt, ikke bare flytte dem til et annet land. For når overskuddet av kvoter øker, vil det nye systemet føre til at antallet kvoter som slettes blir større.

EU-systemet maler videre, Norge må fortsette å henge på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook