I disse dager er læreplaner i gjennomgående fag ute på høring. I forbindelse med fagfornyelsen, som et resultat av Ludvigsen-utvalgets NOU «Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser», ble det for et par år siden satt i gang et stort arbeid med å lage nye læreplaner i fag som norsk, samfunnsfag, matte og naturfag, for å nevne noen.

Etter flere forberedende runder har Utdanningsdirektoratet nå sendt læreplanene ut på høring, og allerede har enkelte kritiske stemmer latt høre fra seg.

Jeg har også tidligere skrevet om fagfornyelsen og det pågående arbeidet med å utvikle nye læreplaner. Mine tidligere innlegg har handlet om å tenke utenfor den velkjente boksen, og om norskfaget spesifikt hvor andre skisse til kjerneelementene var, etter min mening, altfor omfattende til at man kunne snakke om en reell slanking av læreplanene.

Videre skal jeg her gå nærmere inn på læreplanforslaget i samfunnsfag, som er et av de fagene jeg underviser i på videregående skole, og derfor naturlig nok har mange og sterke meninger om.

Alle læreplanforslagene består av kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. Disse oppsummerer hva som er de viktigste kompetansene i faget, altså hva en skal kunne i faget og hvordan en skal kunne tilegne seg den fagspesifikke kunnskapen.