Nye lærerplaner:

Nå skal vi studere
vår egen navlelo

Man har på underlig vis klart å fjerne nesten alt som kan minne om et internasjonalt perspektiv i samfunnsfag på videregående skole.

Norge og verden: Hvor blir det av det internasjonale perspektivet, spør spaltist og SV-politiker Assad Nasir. Her statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Norge og verden: Hvor blir det av det internasjonale perspektivet, spør spaltist og SV-politiker Assad Nasir. Her statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer
Meninger

I disse dager er læreplaner i gjennomgående fag ute på høring. I forbindelse med fagfornyelsen, som et resultat av Ludvigsen-utvalgets NOU «Fremtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser», ble det for et par år siden satt i gang et stort arbeid med å lage nye læreplaner i fag som norsk, samfunnsfag, matte og naturfag, for å nevne noen.

Spaltist

Assad Nasir

Lærer i videregående skole og forfatter av boken Kunsten å være pakkis. Bystyrekandidat for SV i Oslo.

Siste publiserte innlegg

Etter flere forberedende runder har Utdanningsdirektoratet nå sendt læreplanene ut på høring, og allerede har enkelte kritiske stemmer latt høre fra seg.

Jeg har også tidligere skrevet om fagfornyelsen og det pågående arbeidet med å utvikle nye læreplaner. Mine tidligere innlegg har handlet om å tenke utenfor den velkjente boksen, og om norskfaget spesifikt hvor andre skisse til kjerneelementene var, etter min mening, altfor omfattende til at man kunne snakke om en reell slanking av læreplanene.

Videre skal jeg her gå nærmere inn på læreplanforslaget i samfunnsfag, som er et av de fagene jeg underviser i på videregående skole, og derfor naturlig nok har mange og sterke meninger om.

Alle læreplanforslagene består av kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. Disse oppsummerer hva som er de viktigste kompetansene i faget, altså hva en skal kunne i faget og hvordan en skal kunne tilegne seg den fagspesifikke kunnskapen.

Men det aller viktigste er kompetansemålene, det elevene skal bli vurdert etter når de skal få sin underveisvurdering, sine standpunktkarakterer og ikke minst sine eksamenskarakterer. Og allerede her klarer utdanningsdirektoratet, eller eventuelt Kunnskapsdepartementet, å rote det til.

I høringsdokumentene får vi opplyst at eksamensordningene i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere. Ordlyden i denne formuleringen åpner for en tolkning om at mer enn bare innholdet i eksamen er oppe til vurdering.

Det betyr at vi på nåværende tidspunkt ikke vet noe om hvordan eksamensformen eller gjennomføringen kommer til å bli i det enkelte faget.

Læreplan og eksamensordningen må ses i sammenheng med hverandre. For at lærerne skal få tid til å forberede seg på å ta i bruk de nye læreplanene, få tid til å finne ut hva faget skal inneholde og hvilke læringsmetoder som skal tas i bruk, er det essensielt å vite hvordan elevene skal vurderes på eksamen.

Ikke fordi man skal undervise til testing, men fordi læreren også skal forberede eleven sine til eksamen. Hvordan eksamensordningen vil bli bør derfor være bestemt og klart samtidig som læreplanene fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019. Man har med andre ord ikke all verdens tid, noe jeg varslet om allerede november 2017 i et innlegg i Dagbladet.

I samfunnsfag har man kuttet i antallet kompetansemål fra 35 i nåværende læreplan, til 17 i forslaget som er ute på høring. Det er et betydelig kutt, men vi skal ikke bare telle antall, vi må også se på innholdet.

I det nye forslaget er kompetansemålene både bredere og mer vage enn i gjeldende læreplan. Riktignok er det færre kompetansemål, og det er bra, men til gjengjeld kan de inneholde like mye som i gjeldende læreplan.

For eksempel er ett kompetansemål i det nye forslaget som følger: reflektere over kva det inneber å vere medborgar i eit demokrati, og vurdere korleis enkeltpersonar og grupper kan påverke politiske avgjerder lokalt og nasjonalt

I dette kompetansemålet fra det nye forslaget kan man plassere minst tre kompetansemål fra den nåværende læreplanen. Og slik er det med flere av kompetansemålene i det nye forslaget fra Utdanningsdirektoratet.

Jeg er ikke sikker på at det var dette Ludvigsen-utvalget hadde forestilt seg da de leverte fra seg utredningen om fremtidens skole.

I november 2017 utrykte jeg i Dagbladet et håp om at man skulle tenke utenfor boksen. Det ser dessverre ikke ut til å ha skjedd, men som om det ikke var nok, har man på underlig vis klart å fjerne nesten alt som kan minne om et internasjonalt perspektiv i samfunnsfag på videregående skole.

I den nåværende læreplanen er det konkrete kompetansemål som handler om EUs styringsorganer og om Norges forhold til EU. Det er konkrete kompetansemål som handler om FNs rolle som internasjonal aktør, og det er kompetansemål som handler om fattigdom i verden, hvorfor noen land er rike mens andre land er fattige.

Ingenting av dette er å finne i det nye læreplanforslaget, i alle fall ikke konkret.

Sist, men ikke minst, er det en prosess som påvirker oss her hjemme, og verden vi bor i. En prosess, egentlig bestående av mange ulike prosesser, som det er viktig å forstå for å kunne forstå verden i dag og i fremtiden, nemlig globalisering.

En skulle tro det var en del av læreplanen i samfunnsfag på videregående skole. Men neida, heller ikke dette er tatt med. Så hva skal ungdommen i framtida lære i samfunnsfag på videregående? Ikke så veldig mye om verden kan det se ut til.

Men noen vil sikkert protestere på min fremstilling her og si at kompetansemålene kan romme mye, også det internasjonale og da kan den enkelte skole og lærer stå mer frie til å velge.

Spørsmålet da bør være, skal det være opp til den enkelte lærer å avgjøre om ungdommen skal lære om FN og EU og andre politiske aktører?

I den foreslåtte læreplanen står det kun «politiske aktørar», og ingenting om at de skal være nasjonale eller internasjonale. Den eneste gangen det internasjonale perspektivet kommer konkret frem i kompetansemålene er i formuleringen «utforske brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt».

Her blir det også fullt og helt opp til læreren å velge mellom nasjonalt eller globalt. Hvorfor ikke skrive nasjonalt og globalt?

Det kan se ut som at vi i fremtiden skal bruke timene i samfunnskunnskap (ja, faget får et nytt navn også) til å studere vår egen navlelo, og inni det mørket finnes ikke verden der ute.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.