VIL SKAPE RIMELIG TVIL: Ved hjelp av de nye tidslinjene, har Jensen nå pekt på flere tidspunkt der Cappelen har hatt innførsler uten at politimannen har gitt ham noen dokumentert informasjon. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
VIL SKAPE RIMELIG TVIL: Ved hjelp av de nye tidslinjene, har Jensen nå pekt på flere tidspunkt der Cappelen har hatt innførsler uten at politimannen har gitt ham noen dokumentert informasjon. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Nå slår Jensen sprekker i påstanden om medvirkning

Forskjellen på 8 og 21 år.

Kommentar

Ankesaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen er allerede to uker forsinket i forhold til den planlagte progresjonen. Det skyldes særlig to ting: Detaljerte spørsmål fra Spesialenhetens leder Jan-Egil Presthus til Eirik Jensen. Og det faktum at Jensen har omfattende og til dels nye svar på spørsmålene, og i tillegg avbryter med stadig flere opplysninger.

Tirsdag spurte Presthus Jensen i detalj om ett års kommunikasjonshendelser, fra sommeren 2011 til sommeren 2012. Flere ganger ville Presthus gå videre fra en måned til den neste, men ble avbrutt av en ivrig og offensiv Jensen.

VIKTIGST: Fem beviser fra rettssaken mot Eirik Jensen i tingretten kommer også til å bli svært viktig i lagmannsretten. VIDEO: Nicolai Delebekk Vis mer

– Jo, jo, jo. Vi må jo følge med på de dokumenterte meldingene, avbrøt Jensen da Presthus mente det ikke var mer å snakke om fra november 2011.

Ved hjelp av forsvarets egne tidslinjer ville Jensen vise aktiviteten i Gjermund Cappelens hasj-nettverk, dokumentert gjennom tekstmeldinger mellom storsmugleren og hans samarbeidspartnere, på dager og i perioder der det ikke finnes dokumentert kommunikasjon mellom Jensen og Cappelen.

– Da har ikke jeg noe mer fra 2011, sa Presthus litt seinere.

– Men det har jeg, parerte Jensen straks.

Han viste til flere meldinger mellom Cappelen og dem som ble dømt i den såkalte oppbevaringssaken.

– Her er det noe som skjer, påpekte han med henvisning til det som er etablert som vante koder og avtaler om møter mellom de involverte i hasjligaen.

På samme tid var det ingen dokumentert kontakt mellom mafiasjefen og politimannen.

– Da er vi inne på det med roller igjen. Hvilken rolle er det egentlig man tillegger meg, sa Jensen retorisk.

Dette er en helt annen Eirik Jensen enn vi så i tingrettens behandling av saken. De mange kryptiske meldingene i koder ble den gang tolket slik Cappelen sa de skulle tolkes, underbygget av Spesialenhetens tidslinjer som viste sammenfall i tid mellom innførsler og kommunikasjon. Da var Jensen ennå psykisk nedbrutt etter pågripelsen, og hadde få og utydelige alternative forklaringer på hva de kryptiske tekstmeldingene kunne bety. Cappelens forklaring på flere av disse ble dermed avgjørende for tingrettens dom.

Jensen ble den gang dømt for både grov korrupsjon og for medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj. Den lange straffen, 21 års fengsel, handler ikke om det enorme tillitsbruddet det er hvis den betrodde politimannen har vært korrupt. Påstanden på dette punktet var åtte års fengsel. Landets strengeste straff er forbeholdt de mest bestialske drap – eller narkotika.

Hvis juryen skulle finne det bevist at Jensen er skyldig i korrupsjon, vil det medføre fengsel i maksimalt ti år. På dette punktet ser også påtalemyndigheten bort fra Cappelens forklaring om at han skal ha gitt Jensen inntil 15 millioner kroner opp gjennom åra, tiltalen gjelder penger og fordeler for minst 2,1 millioner kroner. Mener juryen at det er bevist utover rimelig tvil at Jensen for eksempel har mottatt en eller to klokker fra Cappelen og latt Cappelen betale deler av baderomsoppussingen hjemme hos han, er det nok til å dømme ham for korrupsjon.

Det er altså småtteri sammenliknet med å bli dømt for medvirkning til narkotikaimport. Tingretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at Jensen forsettlig og systematisk har bidratt til Cappelens hasjimport, ved hele veien å gi storsmugleren inntrykk av at han og hans virksomhet har vært under politimannens beskyttelse.

Derfor er det så viktig for Jensen å utfordre forestillingen om at han skal ha varslet Cappelen om tollaksjoner ved grensa og om det har vært trygt å kjøre lastebiler med hasj inn til Norge.

Ved hjelp av de nye tidslinjene, har han nå pekt på flere tidspunkt der Cappelen har hatt innførsler uten at Jensen har gitt noen dokumentert informasjon, og ett tilfelle der Jensen har hatt informasjon om forsterket grensekontroll uten at noen meldinger viser at han har gitt opplysninger om det videre. Slik slår han sprekker i Cappelens forklaring om medvirkning. Målet er å skape rimelig tvil.