Nå spiller Trump på samme lag som Putin i Libya

USAs president med oppsiktsvekkende støtte til opprørsgeneral Khalifa Haftar.

LIBYA PÅ TRÅDEN: Sist mandag snakket Donald Trump i telefonen med Libyas opprørsgeneral Khalifa Haftar. Arkivfoto REX/NTB Scanpix
LIBYA PÅ TRÅDEN: Sist mandag snakket Donald Trump i telefonen med Libyas opprørsgeneral Khalifa Haftar. Arkivfoto REX/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Donald Trump ringer med jevne mellomrom sine politiske venner rundt om i verden. Som regel er det statsledere og regjeringssjefer som får telefon fra USAs president. Forrige mandag gjorde han et unntak fra vanlig protokoll og slo på tråden til opprørsgeneral Khalifa Haftar i Libya. Langfredag bekreftet Trump at han hadde ringt Haftar og gitt ham sin fulle støtte i «kampen mot terrorister» og i arbeidet for «å sikre Libyas oljefelt».

Denne saken har av en eller annen grunn fått relativt lite internasjonal oppmerksomhet. Det betyr ikke at den er uviktig. For det som nå skjer, er at USA bryter med flertallet i FN og går i allianse med Russlands president Vladimir Putin.

Siden 2014 har Libya vært styrt av to regjeringer, den FN-anerkjente i hovedstaden Tripoli under ledelse av statsminister Fayez al-Sarraj og opprørsregjeringen i Tobruk under ledelse av general Haftar, som for øvrig har utnevnt seg sjøl til feltmarskalk. Haftar kontrollerer mer enn halvparten av Libyas territorium, og 4. april startet han et omfattende angrep mot Tripoli. Rundt 300 mennesker er hittil drept og hundrevis skadd.

Haftar sier han bekjemper den FN-anerkjente regjeringen fordi den samarbeider med den libyske greina av Det muslimske brorskap og også har salafister og jihadister innenfor sine rekker. Haftar og hans nasjonale frigjøringshær, NLA, får i araberverdenen støtte av Egypt, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia som alle ser på Det muslimske brorskap som sin hovedfiende, mens Tripoli-regjeringen støttes av Qatar og dets samarbeidspartner Tyrkia. Russland støtter også Haftar, både fordi han hevder å bekjempe islamister, av oljepolitiske grunner, og fordi president Vladimir Putin håper å få en flåtebase ved Libyas middelhavskyst dersom feltmarskalken klarer å ta makta fra Tripoli-regjeringen.

Da Haftar innledet sitt felttog mot Tripoli, gikk USAs utenriksminister Mike Pompeo ut med en erklæring om at feltmarskalken måtte innstille sine angrep. Forrige mandag kontret altså Trump ved å gi sin fulle støtte til Haftar. Dermed er USA og Russland på lag i Libya, i motsetning til i Syria, der de to stormaktene står steilt mot hverandre.

Det er flere grunner til at Trump støtter Haftar. Libya var under diktatoren Muammar Kadhafi, som med blant annet Norges hjelp ble styrtet i 2011, en storprodusent av olje. Sjøl om produksjonen i dag er kraftig redusert, har Haftar mål om å gjenreise Libyas stilling som oljeeksportør. Med feltmarskalken som Libyas hersker ser Trump en mulighet til å få Libya som samarbeidspartner i oljepolitikken.

Man må heller ikke glemme at Haftar i rundt 30 år har vært USAs mann. Feltmarskalken støttet Kadhafi i kuppet mot kong Idris i 1969, men falt i unåde da han og 300 medsoldater i 1987 ble tatt til fange i det borgerkrigsherjede Chad, et land Kadhafi hadde sterke politiske og militære interesser i, men der han benektet enhver involvering. Haftar dro etter hvert i eksil til USA hvor han startet et langvarig samarbeid med CIA. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 1993.

Når Trump bedriver utenrikspolitikk i Midtøsten, kommer man sjelden unna israelske interesser. Så også med Libya. For Israel er involvert i denne krigen, ikke minst gjennom sitt økende samarbeid med De forente arabiske emirater. Israel satser stort på å komme inn i deler av den arabiske folden, av økonomiske og politiske grunner, og ikke minst for å svekke araberverdenens støtte til palestinerne og for å bekjempe den militante islamismen. Israel ser også på Libya som en mulig leverandør av olje.

Khalifa Haftars NLA er på papiret langt sterkere militært enn Tripoli-regjeringens militære styrker, og han får også våpenstøtte fra sine arabiske allierte. Flere rapporter går ut på at Israel har gitt Haftar militærhjelp - med emiratene som mellomledd.

FN forsøker å forhindre et blodbad i Tripoli, men en resolusjon i Sikkerhetsrådet om våpenhvile blir blokkert av USA og Russland. Den vestlige støtten til Tripoli-regjeringen er også i ferd med å gå litt opp i liminga. Frankrike heller mot å støtte Haftar, ikke minst av egne politiske interesser i et Nord-Afrika, der landet tidligere hadde stor innflytelse. Men foreløpig ligger president Emmanuel Macron relativt lavt.

Det er denne franske støtten til Haftar som har fått demonstranter i Tripoli til å iføre seg gule vester. Sist fredag ropte hundrevis av Tripoli-innbyggere slagord mot både Macron og Trump.

Hvordan vil så et eventuelt Libya under feltmarskalk Haftar se ut? La det med en gang være sagt. Dette er en mann som står bak krigsforbrytelser i den pågående borgerkrigen Libya og som før han ble støtt ut i mørket var en av Moamar Kadhafis sterkeste støttespillere. Hæren hans består både av gamle Kadhafi-soldater, frivillige sivilister og svært tvilsomme militsgrupper med mye blod på hendene.

Og fred blir det uansett ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.