Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Etterretningsloven:

Nå starter masseovervåkingen

Data om nesten all din digitale aktivitet vil nå være i hendene til Forsvarets Etterretning.

VIL FÅ MER: Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, får trolig nye og sterke virkemidler i kampen mot statens fiender. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
VIL FÅ MER: Sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, får trolig nye og sterke virkemidler i kampen mot statens fiender. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

I dag blir med all sannsynlighet en ny lov vedtatt i Stortinget. Denne vil gi E-tjenesten rett til å drive med masseovervåkning.

Thomas Lie-Gjeseth
Thomas Lie-Gjeseth Vis mer

Hvor ble det av debatten om dette alvorlige inngrepet i personvernet vårt?

I april var det stor offentlig debatt rundt Smittestopp-appen, og hvorvidt denne samlet inn for mye informasjon. Kritikken haglet i flere store medier og i sosiale medier. Mange lot være å laste ned Smittestopp-appen for å beskytte sitt eget personvern.

Når den nye loven blir vedtatt i dag, gir den E-tjenesten rett til å drive med masseinnhenting og lagring av metadata som krysser grensen til Norge. I dagens teknologi-samfunn vil det i praksis si nærmest all datatrafikk.

Når du bruker Google, Facebook, Instagram, Snapchat, Twitter etc. kommuniserer du over landegrensene. Sender du meldinger digitalt, gjør du det samme. Selv når du besøker et norsk nettsted, er det stor sjanse for at trafikken går over landegrensene.

Data om nesten all din digitale aktivitet vil nå være i hendene til Forsvarets Etterretning. Staten. I motsetning til Smittestopp-appen kan du denne gangen ikke takke nei ved å la være å laste ned appen. Mye tyder også på at du ikke engang vil kunne bruke krypterte meldingstjenester trygt, fordi loven åpner for at leverandører av slike tjenester skal måtte sørge for tilgang til også denne kommunikasjonen.

Så sier enkelte at «jeg har ikke noe å skjule». Neivel. Tidligere leder av Datatilsynet, Georg Apenes, hadde et treffende svar på dette argumentet: «Når jeg går inn på doen min så er det ikke fordi jeg ønsker å gjøre noe grotesk eller ulovlig, men likevel så låser jeg døra og trekker ned gardinen». Men skulle du likevel mene at du ikke har noe behov for et personvern, fins det mange andre som har det.

Er du kilde til en journalist i en risikabel avsløringssak, eller varsler om maktovergrep, vil du aldri kunne føle deg helt trygg selv om du ble lovet kildevern. Du kan jo ikke vite med sikkerhet at du ikke blir overvåket.

Studier har pekt på at slike former for overvåkning fører til en generell «nedkjølingseffekt», som i at folk for eksempel unngår å diskutere kontroversielle politiske saker, eller unngår å søke etter noen typer informasjon. Selv om du ikke har lumske hensikter, blir du påvirket.

Advokatforeningen har kalt lovforslaget «uforsvarlig» i sitt høringssvar, og omtaler følgene som «masseovervåkning». Datatilsynet har kommet med krass kritikk, og alle presseorganisasjonene mener loven vil undergrave kildevernet. I tech-bransjen har det blitt startet et opprop mot den nye loven, undertegnet av et bredt spekter av aktører (inkludert meg selv).

Likevel har det nesten ikke vært noen debatt i offentligheten om denne drastiske lovendringen. Da den nye Bioteknologiloven ble vedtatt, etterlyste enkelte fra KrF mer debatt, selv om endringene hadde blitt diskutert over flere år.

Denne gangen hører vi ingenting fra de samme stemmene. KrF har tenkt å stemme lydig sammen med Høyre, AP, SP og FrP for denne loven. Det ligger an til at Venstre, SV, Rødt og MDG stemmer imot. Dermed er det flertall for statlig masseovervåkning av borgerne.

Den generelle utviklingen i Vesten de siste årene har vært stadig mer overvåkning, og vi får bare håpe den nye loven ikke åpner dørene for at flere aktører enn E-tjenesten vil legge press på politikerne for å få tilgang til disse dataene fremover. Mye tyder på at veien dit kan være kort.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!