Nå tilspisser kampen om onlinespillerne seg

Kan «Battlefield: Bad Company 2» matche «Modern Warfare 2»?

|||EN KRIG UTKJEMPES aldri bare på ett plan. Som spillere er vi godt vant med virtuell krigføring på skjermene våre, men i det siste har også en kamp utspilt seg utenfor skjermene: Kampen om kundene.

I så måte burde utviklerne av «Call of Duty: Modern Warfare 2» være godt fornøyde etter å ha solgt flere spill enn noen andre gjennom historien.

DE SVENSKE utviklerne i DICE har åpenbart ikke latt denne suksessen gå ubemerket hen.

I stedet for å legge seg flate for konkurrenten når de nå lanserer en oppfølger til «Battlefield: Bad Company», har de skjønt at angrep er det beste forsvar - og går derfor rett i strupen på «Modern Warfare 2».

Man skriver ikke «defining online warfare» på spillboksen uten å ha litt blod på tann. Og når de på sine hjemmesider skriver «the ultimate modern warfare», grenser det nesten til frekkhet.

HELDIGVIS FOR svenskene er det et fantastisk spill de går til krig med. «Battlefield: Bad Company 2» er, uansett hvordan du vrir og vender på det, eksplosiv underholdning fra øverste hylle.

Enspillerdelen er som i forgjengeren en engasjerende opplevelse som trekker like mange veksler på humor som på adrenalinpumpende action, mens flerspillerdelen er en så mangefasettert og variert affære at den vil holde på spillerne i lang, lang tid.

HISTORIEN I SPILLET er av den klassiske typen. Russerne er hissige mot amerikanerne, og de har fått tak i et våpen du må kjempe med nebb og ganske tunge våpen for at de ikke får tatt i bruk.

Ikke bare er historien noenlunde lik som den vi opplevde i «Modern Warfare 2», men spillet forsøker også å tilnærme seg mastodonten i intensitet og fortellerstil.

Spillet er hakket mer intenst regissert og lineært enn forgjengeren, på godt og vondt - men der «MW2» hadde kuttscener som klarer å trekke spilleren inn i handlingen, blir mellomsekvensene i «BC2» litt for oppstykket.

NOE AV DETTE kan skyldes at du i alle spillscenene ser handlingen gjennom øynene på Preston Marlowe, et av medlemmene i den noe utradisjonelle soldatenheten B-Company.

Men hver gang noe av historien skal fortelles, ser du ham utenfra. Overgangen fram og tilbake mellom disse sekvensene blir litt forstyrrende, skal jeg være ærlig - du føler aldri noe bånd med figuren din.

1

MEN HELDIGVIS er seriens snev av humor bevart, og godt skuespill og mye humring sikrer en glatt overgang mellom actionscenene.

Disse er for øvrig mye åpnere enn konkurrenten: Til tross for en litt mer rigid oppgavestruktur i brettene, kan du i «BC2» tilnærme deg situasjonene på så mange måter som arsenalet og spillestilen din tillater.

UANSETT SPILLESTIL er det ekstremt underholdende å gå berserk med kraftige våpen i omgivelser som nesten alltid kan sprenges i fillebiter. Å gjemme seg inne i et hus er bare en midlertidig trygghet når ett skudd fra en tanks brått åpner opp veggen for hard skyts.

Og tenk deg storstasen når du selv får sitte inne i tanksen å blåse bort hus fulle av fiender som om det var plagsomme mygg på en varm sommerdag? Det varierte arsenalet av kjøretøyer og våpen du innimellom får tilgang på i intense sekvenser er velkomne tillegg til standardskytingen - DICE er til og med så tilfredse med sine «på kjøretøy-scener» at de åpenlyst disser snøscooter-scenen fra «MW2».

At spillet både ser og høres helt fantastisk ut, gjør heller ikke opplevelsen mindre forlokkende. Enten du befinner deg i snødekte fjellområder, forblåste ørkenlandskap eller frodige jungelstrøk, strutter detaljrikdommen fra både skjerm og høyttalere.

ETTER Å HA tilbrakt en rekke timer i flerspillerdelen, blant annet i kamper mot utviklerne i spillet, er det ikke vanskelig å falle for onlinetilbudet.

De eventuelle svakhetene som måtte være ved historiedelen oppveies langt på vei av det som venter deg i møtet med andre spillere. I de forskjellige modusene er det så mange våpen, kjøretøyer og artige situasjoner som venter at absolutt alle med en hang til onlinespilling kan finne et (u)trygt hjem.

DU KAN NÅ velge mellom fire spillerklasser, assault, engineer, recon, og medic (mot tidligere fem klasser). Uansett hvilken av disse du velger, er det et hav av variasjonsmuligheter og taktikker å velge mellom, enten du foretrekker å kjempe til fots eller i et av de mange kjøretøyene på de forskjellige kartene.

Etterhvert som du jobber deg oppover i gradene kan du fininnstille din spillerfigur og -profil til fingerspissene, noe som sørger for akkurat den spillopplevelsen du setter mest pris på. Serverne (som forøvrig er dedikerte) blir nok temmelig travle i tiden som kommer.

DET SIES AT det ikke finnes noen vinnere i krig. Det er ikke alltid sant: I kampen mellom «Modern Warfare 2» og «Bad Company 2» er det vi spillere som vinner.

Og selv om «Modern Warfare 2» kanskje ender opp med flere kjøpere, er det ikke sikkert at det stikker av med seieren for beste spill - selv holder jeg en knapp på «Bad Company 2».

Nå tilspisser kampen om onlinespillerne seg