TRAILER: Den ferske knerten-filmen kommer på kino 3. juli. Video: SF Studios Norge Vis mer

Anmeldelse: «Knerten og sjøormen»:

Nå trenger mange Knerten

Et koselig gjensyn med Lillebror og hans fantasivenn.

Publisert

Knerten og sjøormen

4 1 6

Familiefilm

Regi: Tove Undheim
Skuespillere: Espen P. A. Lervaag, Filip Mathias Eide, Mia Ålvik, Anette Hoff, Silya Nymoen, Silje Storstein, Sjur Vatne Brean, Kristoffer Olsen
Premieredato: 3. juli 2020
Aldersgrense: For alle
Orginaltittel: Knerten og sjøormen

«Stramt og godt fortalt»
Se alle anmeldelser

Filmserien om Lillebror og Knerten, har vært en vinner i billettlukene siden den første filmen kom for elleve år siden. Og når det nå kommer enda én, den femte i rekken, denne gang «basert på karakterer av Anne-Cath. Vestly», er det naturlig at en viss skepsis melder seg. Kynisk melking av en merkevare, eller en film som viderefører arven etter den folkekjære Vestly på en ordentlig måte?

Småengstelig

Knerten og Lillebror har bestemt seg for å ha «tidenes sommer». Dette skal skje hos tante Thea på «Sommerøya» (som likner til forveksling på idylliske Gressholmen innerst i Oslofjorden), men ting går selvfølgelig ikke helt som planlagt. En sjøorm skal være observert i farvannet rundt øya, noe som framkaller en viss bekymring hos den småengstelige Lillebror. På øya befinner også den tøffe jenta Eddy seg, som skal vise seg å bli en utfordring i forhold til vennskapet mellom Lillebror og Knerten.

Spennende nok

Men, slapp av. Å fortelle at hindringer overvinnes og problemer løses før rulleteksten kommer, kan neppe overraske noen. Det betyr heldigvis ikke at filmskaperne undervurderer sitt publikum, verken små eller store. Den ytre historien er spennende nok for de yngste, mens de voksne kan leke med tanker som «er fantasivenner utelukkende et tegn på usikkerhet og ensomhet?», og hygge seg med den nostalgiske rammen – jeg er neppe alene om å se parallellene til «Vi på Saltkråkan» her.

Pekefinger

Tove Undheim debuterer som spillefilmregissør og kommer fint fra det. Historien er stramt og godt fortalt, den klokker inn på 70 minutter. Men lengden til tross er det også plass til både barnlig undring og noen fine refleksjoner. Et litt påklistret miljøbudskap av pekefingertypen skurrer litt, ikke med Vestly, som aldri var redd for å fremme budskap i sitt arbeid, men med resten av filmen. På skuespillersiden fungerer de voksne som de skal, og spillet til de unge amatørene er både uanstrengt og naturlig. Nevnes må også Scott Maurstad som gir stemme og personlighet til trepinnen Knerten, samt dataanimatørene som har gitt den troverdig liv.

Trygg og hyggelig

Det har vært en merkelig vår og sommeren er heller ikke helt som vanlig. Kanskje en trygg og hyggelig pause fra virkeligheten, en film som i det store og hele lykkes bra i å videreføre arven etter Vestly, er nettopp det mange trenger akkurat nå.

Både store og små.

.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer