Nå venter det endelige oppgjøret

Regjeringen må bli enige om «nullvekstmålet» i år. Klarer de ikke det, er det en falitterklæring for regjerings samlede styringsevne.

TØFFE RUNDER: Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen Frp på Stortinget under partilederdebatten valgnatta.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TØFFE RUNDER: Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen Frp på Stortinget under partilederdebatten valgnatta. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer
Meninger

Regjeringspartiene har oppnådd et begredelig valgresultat, men det er bare starten på problemene de møter i høst. For enkelhets skyld kan det illustreres med én enkelt sak som de må løse i løpet av de neste månedene, som kan bety et være eller ikke være for regjeringsprosjektet. Først litt mer om tallene: På tampen av valgkampen meldte Høyre seg på som en av de store taperne, og endte med en nedgang på 3 prosentspoeng. Frp, KrF og Venstre gikk tilbake med henholdsvis 1,2, 1,5 og 1,7 prosentpoeng. Tilsammen en nedgang på 7,4 prosentpoeng. Dermed fikk de fire støtte fra bare 36,1 prosent av velgerne, med forbehold om at den siste fintellingen i skrivende stund ennå ikke er ferdig.

Dette er ikke stortingsvalg, men det er også den eneste trøsten. Samarbeidet mellom de fire skranter som et dysfunksjonelt ekteskap. Med alt dette i sekken må de nå løse det som var selve kjernen i bompengestriden, hvordan det såkalte «nullvekstmålet» skal defineres framover.

MØTTE PRESSEN: Statsminister Erna Solberg møtte pressen dagen etter valget. Reporter: Mats Rønning. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet Vis mer

Mange er sikkert møkk lei alt snakk om bompenger, og skulle gjerne sett at saken forsvant med denne valgkampen. Det gjør den ikke. For i avtalen mellom regjeringspartiene for noen uker siden ble de enige om mye og mangt, blant annet en utgiftsøkning på 2 milliarder i ti år, men de ble ikke enige om selve krumtappen. Nullvekstmålet ble innført som en del av klimaforliket på Stortinget i 2012, og ligger som et overordnet mål for alle byvekstavtalene som er blitt inngått siden den tid. Avtalene betyr at staten går inn med en vesentlig del av finansieringen, mot at planen legger opp til nullvekst i biltrafikken for å unngå økte utslipp og dårlig framkommelighet. Frp var ikke med på klimaforliket, men har styrt på grunnlag av prinsippet om nullvekst og gått god for løsningen - helt til bomopprøret kom. Da ble nullvekstmålet et akutt problem for Frp, for det er den som tvinger byene til å sette opp bommer og innføre rushtidsavgifter for å holde trafikken nede. Det er ikke realistisk å holde veksten i sjakk uten.

I regjeringsplattformen finner vi den runde formuleringen «nullvekstmålet skal utvikles». Frp vil gjerne at det skal utvikles på følgende måte: Når flere biler blir utslippsfrie, så trenger vi heller ikke holde igjen veksten siden utslippene blir borte. Dette møter sterk motstand, særlig i Venstre og KrF. De vil at nullvekstmålet skal forsterkes. Selv om CO2-utslippene går ned, skaper også utslippsfrie biler lokale miljøproblemer med svevestøv - i tillegg til at de tar opp plassen i byene. I bomavtalen er de blitt enige om å løse denne gordiske knuten i løpet av året. De har allerede brukt 20 milliarder på å ikke løse den, og kan ikke bruke mer penger for å få løst opp i denne siste, avgjørende floka. Får de ikke det til, er det en falitterklæring for regjerings samlede styringsevne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.