ALEXA: Mulberry har oppklart en veske etter it-jenta Alexa Chung. Foto: Jonathan Hordle/REX/Shutterstock
ALEXA: Mulberry har oppklart en veske etter it-jenta Alexa Chung. Foto: Jonathan Hordle/REX/ShutterstockVis mer

- Nå vil alle store designere pynte seg med et samarbeid med en blogger eller it-jente

Musene er ikke lenger guddommelige skikkelser. Nå er de it-jente og pengemaskiner for motehusene. 

(Dagbladet): «So long Marianne» skrev Leonard Cohen til norske Marianne Ihlen. Ihlen var har av mange blitt kalt Cohens muse.

Hun døde nylig, og mens hun lå på dødleiet ba hun sin venn, Jan Christian Mollestad, fortelle ekskjæresten Cohen at hun skulle dø.

Svaret kom like etter:

«Ja, Marianne, nå har vi kommet dit at vi er så gamle at våre kropper faller fra hverandre og jeg tror jeg kommer til å følge deg snart. Du skal vite at jeg er så tett bak deg at hvis du rekker ut hånden, så tror jeg du kan nå min.

Og du vet at jeg alltid har elsket deg for din skjønnhet og visdom, men jeg trenger ikke si mer, for det vet du alt om. Men nå vil jeg bare ønske deg en god tur. Farvel, gamle venn. Evig kjærlighet. Vi sees snart.»

Ihlen omtales av mange som Cohens muse, og i hans siste brev til henne minner han om at hun var hans store inspirasjon. Og denne følelsen var han ikke alene om. For hva hadde vel John Lennon gjort uten Yoko Ono eller Tim Burton uten Helena Bonham Carter?

I tusenvis av år har kunstnere blitt inspirert av hverandre og av sine elskede. Slike inspirasjonskilder omtales gjerne sommuser. I den greske mytologen er guden Zevs ni døtre og skytsgudinner for dikting, sang, vitenskap og musikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Misbruk av muserollen

Men musene dukker ikke bare opp på det greske gudefjellet. Gjennom alle tider har vakre kvinner inspirert kunstnere, også her i den virkelige verden og i dag er det knapt et motehus eller en regissør som ikke har knyttet seg til en spesiell kvinne, som de kaller sin muse.

- Alle store designere vil pynte seg med et samarbeid med en blogger eller it-jente. Det er jenta med flest følgere på Instagram som skal ha en kolleksjon designet for seg, av seg eller til seg. Den store inspirasjonskilden er byttet ut med hvem hvor mye penger du kan tjene på det.

Og det finnes et hav av eksempler. Mulberry har navngitt en veske etter it-jenta Alexa Chung. Denne veska skal ha ført til at Mulberry en periode var det motehuset i verden som økte mest. Og Chung er ikke alene. Grace Kelly, Jane Birkin og Lana Del Rey har alle fått oppkalt vesker etter seg. Eksemplene er mange og det finnes vel knapt et motehus som ikke har tatt Kate Moss til sitt hjerte og brukt henne som både inspirasjon og pengemaskin.

- Motehusene har en sterk tilknytning til muser, men dette har forandret seg de seinere åra. Musene har gått fra å være mystiske, fraværende gudeliknende skikkelser, til å være kommersielle frontfigurer. Det er et misbruk av muse-rollen, sier moteekspert Marianne Jemtegård til Dagbladet.

I filmens verden er det ikke rent lite kommersielt, skal vi tro Jemtegård.

- Med så stor mediedekning, er det viktig for regissører hvem han tar med seg på ting. Det kan hjelpe til med å bygge opp et image. Det er en kaldt strategi, men det gjelder kanskje ikke alle. Tim Burton endte jo opp med å gifte seg med Helena Bonham Carter, og det er ingen tvil om at hun har vært en stor inspirasjon for ham.

Følelser, galskap og rus

Jemtegård mener vi etter hvert vil gå tilbake til den mytiske bruken av muser.

- Nå lever vi jo i en verden hvor vi er overeksponert i alle vinkler av det sosiale liv. Jeg tror vi lengter etter litt mystikk, og ønsker å se mer av det som ikke er kjøpt og betalt. Jeg ønsker meg i hvert fall litt mer mystikk, sier Jemtegård.

Og det var akkurat mystikken som var utgangspunktet for musene. De skulle være vakre, uoppnåelig og inspirerende for antikkens kunstnere.

- I den greske mytologien var musene gudinneskikkelser som inspirerte til skapelsen av kunst. De frambragte store følelser hos dikteren, slik at han kunne skrive inspirert og følelsesladet litteratur, sier Marlen Ferrer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og kjent fra NRK-programmer «Big Bang».

Hun fortsetter:

- Dikterne brukte musene for å få inspirasjon til å skrive. Musene skal framkalle store følelser også galskap og rus. Hun beskriver musene som guddommelige skikkelser som skal drysse litt av sin guddommelighet på de dødelige.

Ferrer sammenlikner det hele med en forelskelse, og trekker fram Marianne Ihlen.

- Marianne Ihlen har skapt en emosjon hos Cohen, som gjorde det mulig for ham å skrive sangene om henne.

Hun omtaler musene som gudeliknende kvinner som skal inspirere, og som drysser litt av sin guddommelighet over på de dødelige.

- Det kan man også se i dag. Motehusene bruker for eksempel svært vakre kvinner som deres «ansikt» utad. Det er litt som å sette kvinnen på en pidestall og dyrke den kvinnelige skjønnheten. Det ligger en form for makt i denne skjønnheten, sier Ferrer.

- Kan man kalle det for mannssjåvinistisk?

- Nei, det vil jeg ikke kalle det. Tradisjonelt har det ligget mye innflytelse i kvinnelig skjønnhet. Skjønnhet gir makt. Jeg vil heller kalle det litt patriarkalsk, og en lite uttalt kilde til innflytelse for kvinner opp gjennom historien, er det nok.

Romantisk, men gammeldags

Opp gjennom historien er det flere kjente kunstpar som har inspirert hverandre.

Hovedanmelder i Dagbladet, Fredrik Wandrup, nevner blant andre filosofene Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir, forfatterne Francis Scott og Zelda Fitzgerald, Yoko Ono og John Lennon og poeten Dylan Thomas og Caitlyn Thomas.

- Det var ofte masse bråk og fyll og spetakkel mellom disse folkene, så det kan godt tenkes at maktforholdet var ganske like, men samtidig granskes alltid forholdet mellom store menn og deres kvinner i moderne biografier. Generelt sett rettes fokus på kvinnene i mannlige kunstneres liv og hva de har betydd, sier Wandrup.

Han mener likevel at begrepet er avlegs, og at han tror de færreste kvinner går rundt og betrakter seg selv som en "muse" i dagens samfunn.

- Den klassiske definisjonen er kvinner som ikke er så skapende selv, men som forløser kunsten hos sine menn. Forestillingen om den musiske kvinnen som står i bakgrunnen og tilber sin mann, er hentet ut fra dette. Man ville neppe kalt en kvinne for en muse i dag, da skal du være relativt gammeldags. Et moderne forhold mellom kvinner og menn ligger ikke til rette for det, mener jeg. Tida har løpt litt fra begrepet. Jeg kan ikke tenke meg at det er kvinner som setter pris på det nå. Begrepet er romantisk og vakkert på sin måte, men har gått ut på dato.