INGEN BEDRING: Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen i 16 år, uten at norske elevers prestasjoner har blitt nevneverdig bedre målt mot andre elever i Europa. Nå vil Sp og SV at norge skal melde norge ut av PISA-undersøkelsen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
INGEN BEDRING: Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen i 16 år, uten at norske elevers prestasjoner har blitt nevneverdig bedre målt mot andre elever i Europa. Nå vil Sp og SV at norge skal melde norge ut av PISA-undersøkelsen. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Nå vil de at Norge skal feige ut av PISA-undersøkelsen

Hadde vi ikke deltatt i disse undersøkelsene, ville vi heller ikke hatt kunnskaper om hvor dårlig det står til. Men nå vet vi det, og vi vet hvor vi må sette inn kreftene på å bli bedre.

Meninger

Senterpartiet og SV ønsker å melde Norge ut av PISA-undersøkelsen. Ett av argumentene som brukes, er at vi gjennom de 16 årene vi har deltatt at vi egentlig ikke har oppnådd noe som helst gjennom deltakelsen.

Det samme argumentet kan også brukes om TIMSS-undersøkelsen. Men bør vi melde oss ut av slike undersøkelser fordi vi ikke klarer å forbedre oss?

Formålet med PISA og TIMSS å måle ferdighetene og kunnskapene til elevene i noen titalls land i enkelte fag, som for eksempel matematikk. Av disse undersøkelsene har vi for eksempel lært at vi ligger helt i bunnen når algebra-kunnskapene skal måles. Og for å si det med førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Liv Sissel Grønmo: algebra er motoren i matematikken.

Vi må altså bli bedre i algebra for å kunne bli bedre også i andre deler av matematikken. La oss derfor lære av de landene som gjør det godt i algebra. Hvilke strategier og metoder de bruker for å få elevene til å øve slik det er nødvendig for å bli god.

Norge er ett av de landene i verden som bruker mest penger på skole. Da må det vel være spesielt viktig for oss å få kunnskaper om disse pengene brukes på en god måte? Hadde vi ikke deltatt i disse undersøkelsene, ville vi heller ikke hatt kunnskaper om hvor dårlig det står til. Men nå vet vi det, og vi vet hvor vi må sette inn kreftene på å bli bedre.

Så kan det tenkes at enkelte kritikere har rett når de kritiserer spørsmålene i PISA-undersøkelsen og at norske politikere for å legge for mye vekt på den. Om de har rett, bør vi justere kursen og legge mindre vekt på det som ikke fortjener oppmerksomhet. Og vi bør jobbe for å justere noen av spørsmålene i undersøkelsen. Men å trekke seg ut av en undersøkelse en gjør det relativt dårlig i, fordi en til nå ikke har klart å nyttiggjøre seg dens resultater, er som å stikke hode i sanda og håpe på at et mirakel skal skje.