Naboen fra helvete

Det meste går i stykker i den britiske oppvekstskildringen «Broken».

DE VOKSNES VERDEN: Eloise Laurence (Skunk) gjør et godt, men ikke uuttslettelig inntrykk i «Broken».
DE VOKSNES VERDEN: Eloise Laurence (Skunk) gjør et godt, men ikke uuttslettelig inntrykk i «Broken».Vis mer

FILM: Vi har tre naboer i enden av ei gate. Den ene husholdningen, som økonomene pleier å kalle det, er rasende, den andre fortvilet og den tredje mer komplisert. Denne siste vi følger tettest. Det er her Skunk holder til, sammen med far, bror og hushjelpen Kasia. Skunk (Eloise Laurence) er elleve år, har diabetes og suger til seg alle inntrykkene hun eksponeres for i sitt skakkjørte nabolag.

Filmen starter med at Mr. Oswald (den rasende) banker opp den psykisk utviklingshemmede sønnen til naboen (den fortvilte). Skunk ser Jack få juling og noe seinere ser hun politiet hente Jack og ikke Mr. Oswald. Hun spør broren sin om hvorfor. Så viser det seg raskt at Oswalds datter likevel ikke er blitt voldtatt av Jack og at hun fortsatt er jomfru.

Mer bitter enn søt
Slik starter skildringen og slik holder de det gående. Jeg kunne fortsatt å ramse opp de mange karakterene og hva de foretar seg, men la meg si at det handler om flere falske beskyldninger, en rasende far, bøllete jenter som sprer frykt, forhold som går i stykker - og det første kysset.

Rufus Norris er en prisbelønt teaterregissør og «Broken» er hans første spillefilm, basert på Daniel Clays roman. I presseskrivet sammenliknes den med «Fish Tank» og «This is England», men jeg vil ikke plassere den helt på nivå med disse. Filmen omtales også som «bittersøt», men vi har å gjøre med britisk sosialrealisme og hovedvekten ligger derfor på det bitre. Det søte finner vi i forholdet mellom Skunk og hennes tålmodige advokatfar, spilt av Tim Roth, og en gutt som først kaller henne stygg lesbe, men som ombestemmer seg og vil være kjæresten hennes.

Karikert ondskap
Samfunnet rundt er i liten grad til stede. Det som driver handlingen, er Mr. Oswald og hans tre ondsinnede døtre. Dessverre er de noe karikerte. Dette hadde vært greit hvis hele filmen ble sett gjennom Skunks elleve år gamle sinn, men når vi følger de to andre naboene såpass tett, blir det i lengden for mye ondskap og raseri.

«Broken» er engasjerende, men forstadsklisjeene hoper seg opp på bekostning av de gripende øyeblikkene og en bedre balanse og noe mindre hastverk ville løftet filmen opp ett niva.