OMSTRIDT: Personsøketjenesten iam.no møter sterke reaksjoner, og må svare på en rekke spørsmål fra Datatilsynet innen 15. oktober. Foto: FAKSIMILE
OMSTRIDT: Personsøketjenesten iam.no møter sterke reaksjoner, og må svare på en rekke spørsmål fra Datatilsynet innen 15. oktober. Foto: FAKSIMILEVis mer

Naboen ser deg på nett

Jan Omdahl kommenterer iam.no.

||| (Dagbladet.no): Hvor mye du tjener. Hvor du bor. Telefonnummeret ditt. Den elendige frisyren fra 1989. Fyllebildene du helst vil glemme. Leserbrevet du sendte til avisa i affekt. Bloggposten du aldri burde ha skrevet.

Det er der alt sammen, ute på nettet. Og det er ingen ting du kan gjøre med det.

FØR I TIDA flokket folk til landets likningskontorer når skattelistene ble lagt ut, for å sjekke hva naboer og venner hadde tjent. Nå gjør vi det på nettet, fordi nettet gjør det dramatisk mye enklere å finne og sammenstille informasjon om hver og en av oss. Det skaper spennende muligheter, men også store utfordringer for personvern og privatliv.

Tjenester som gjør oss søkbare, gjør oss også sårbare.

Tidligere i år måtte Eniro fjerne opplysninger om fødselsdato fra telefonkatalogen på nett. Nå er det personsøketjenesten iam.no som skaper storm, ved å samle personopplysninger om mer enn tre millioner nordmenn fra flere kilder og presentere dem via en enkel søkeside.

I PRINSIPPET presenteres ikke stort annet enn informasjon du også kan finne via et kjapt Google-søk og oppslag i åpne databaser på nettet. Men her samles den på ett sted. Det skaper reaksjoner, som en egen protestgruppe på Facebook med mer enn 14000 medlemmer. På Twitter kalles tjenesten bare #iamfail. Datatilsynet har mottatt hundrevis av henvendelser om tjenesten, og sendte før helga et brev der de ansvarlige blant annet bes gjøre rede for hva som er selskapets juridiske hjemmel for å behandle personopplysninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er med andre ord fortsatt uklart om iam.no er en lovlig tjeneste.

Datatilsynet ser trolig også på tjenesten i lys av tilsynets økende generelle interesse for nettaktører som sammenstiller data på en slik måte at det danner et bilde av en person, og de strenge kvalitetskravene som må stilles til slike tjenester.

Styreleder Odd Harald Hauge sier til NRK selskapet bak iam.no har gjort et grundig juridisk forarbeid. Det forhindrer ikke at det strømmer inn klager på uriktig personinformasjon, på at det angivelig skal ha dukket opp mindreårige i søkeresultatene, og på tilfeller av at hemmelige telefonnumre og adresser skal ha vært mulig å finne via tjenesten.

NETTET ER en disruptiv teknologi som tvinger de fleste av oss til å tenke nytt, også i spørsmål om skillet mellom det offentlige og det private. Den gamle Nettavisen-gründeren Hauge har muligens rett når han sier at en del av dem som reagerer sterkest på iam.no ikke er kjent med hva som finnes av enkelt tilgjengelig informasjon på nettet allerede.

Men en tjeneste som dette er avhengig av nettbefolkningens tillit. Da må den ikke bare være juridisk uangripelig, men også oppleves som nyttig og sympatisk.

Hvis folk snarere opplever den som invaderende, og som en del av en utvikling der kommersielle krefter underminerer personvernet, har de ansvarlige i beste fall et pr-problem.

Følg meg på Twitter: @janomdahl