BEKMØRK: En nabokrangel blir begynnelsen på en malstrøm i den stilsikre, islandske «Skyggen fra treet». Vis mer

Anmeldelse Film «Skyggen fra treet»

Nabokrangelen ender i blodbad. Men er det morsomt nok?

Islandske «Skyggen fra treet» finner humoren sin i vanlige folk som er rasende

«Skyggen fra treet»

4 1 6

Dramakomedie

Regi:

Hafsteinn Gunnar Sigurðsson

Skuespillere:

Steinþór Hróar Steinþórsson, Edda Björgvinsdóttir, Sigurður Sigurjónsson, Þorsteinn Bachmann, Selma Björnsdóttir

Premieredato:

29. juni 2018

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«Undir trénu»

«Som alle som har kranglet med naboen vet: Det handler ikke egentlig om det forbanna treet»
Se alle anmeldelser

FILM: Som alle som har kranglet med naboen vet: Det handler ikke egentlig om det forbanna treet. I islandske «Skyggen fra treet» krangler to par i rekkehus om et tre: Det står i hagen til det ene paret og skygger over det andres. De vil ha det trimmet eller helst hugget. Når denne krangelen ender i blodbad, er det nærliggende å tenke at det kanskje ville vært mulig å unngå.

Utspekulert hevn

Og det ville det minsanten. Men det eldste paret strever med sorgen etter sin ene sønns selvmord, det andre paret prøver å få barn uten å lykkes, og for begge er det uutholdelig ta andre skal forlange noe av dem, sette sine behov foran deres, invadere deres enemerker. «Skyggen fra treet» finner sin mørke komikk i å vise frem vanlige folk som er rasende, og som til sist investerer all sin energi i utspekulerte hevnaksjoner.

Etter hvert virker det som om de bøter på en slags maktesløshet, at selv om det er mye de ikke kan styre, skal de i alle fall ikke gi etter der de kan. Det siste gjelder ikke minst Atli (Steinþór Hróar Steinþórsson), den yngste sønnen til det ene naboparet, som velger et ualminnelig dustete øyeblikk for å se på en gammel filmsnutt av ham selv og ekskjæresten i en intim situasjon. Før Atli vet ord av det, har hans nye kjæreste kastet ham ut av huset og nektet ham å se datteren. Det er da han virkelig begynner å oppføre seg dumt.

Menn og kvinner

Regissør Hafsteinn Gunnar Sigurðsson har med sine to tidligere spillefilmer rukket å bli både prisbehengt og berømmet for sin stilsikkerhet. Også «Skyggen fra treet» er estetisk sikker på foten: Holdt i en blek, smakfull, men ujålete palett, og akkompagnert både av illevarslende elektronika og sorgtungt mannskor. Det siste understreker følelsen av at dette også handler om menn som føler seg maktesløse overfor kvinner. Kvinnene tar de fleste avgjørelsene her.

Og så blir det litt forutsigbart, og litt repetitivt. Å høre en nabokone kalle den andre for tøyte er ikke morsomt et ubegrenset antall ganger. Det kunne vært enda mer innhold i «Skyggen fra treet», som likevel overbeviser ved å være slik en kontrollert skildring av det ukontrollerte.