ALBUM: Eddie Vedder har utvilsomt sin velfortjente plass i rockehistorien. Han har også en særegen stemme som har inspirert mange av grungens etterkommere. Til noens begeistring og andres fortvilelse.

For å ha det sagt med en gang, man skal være rimelig begeistret for sangerens tykke og bevrende stemme for ikke å gå på veggene etter femte låt.

På «Ukulele Songs» er Vedder, som tittelen indikerer, uten moderbandet Pearl Jams instrumentalister å støtte seg til. Dette er stort sett Vedder og en ukulele i godt over en halvtime, hverken mer eller midre.

Variasjonen er med andre ord minimal, noe som gjør at man blir veldig fort mett på det endimensjonale uttrykket.

Uten nevneverdig dynamikk eller følelsesmessig variasjon, flyter sangene over i hverandre og det blir etter hvert vanskelig å se hvor den kunstneriske ambisjonen ligger hen.